FALKENSTJERNA

2009-04-24T13:44:00.000-07:00

la meg henvise dere til

www.falkenstjerna.blogg.no

vennligst

2009-04-20T12:25:00.000-07:00

Denne helgen har vært ambivalent, det beskrives best av det faktum at jeg både har sett "Dykkerklokken og sommerfuglem" og "Fast and Furious" iløpet av to dager. Fra en varm historie om hvordan man på et øyeblikk kan gå fra å være den mektigste til den mest hjelpesløse, en upretensiøs film om livets sårbarhet osv som ble nominert til 4 oscar, til en film om menn med hue og ræva fulle av stereioder som kjører om kapp akkopagnert av sexfiksert latin amerikansk reaggaton som ikke kan gjøre seg fortjent til en applaus engang. Gjennomjentete som jeg er tviholdt jeg på at han tross alt gjorde det for å hevne kjærestens drap, det var altså en kjærlighetsfilm, bare en slags moderne tolkning av Romeo& Juliet, pyntet med glorete biler og pepret med FBI. Og for all del, den var underholdende. Og jeg ser på film for å bli underholdt. Ikke for å bli klok og kultivert å sånn....

... dessuten er jeg fleksibel i forhold til at jeg har en kvalitets-råner som kjæreste. Som forresten er verdens beste, fordi han støtter meg i de ufornuftige men gøye valgene og kommer hjem med kanelte og Bramhults drikk med bringebær. Beste jeg vet.

2009-04-16T13:42:00.001-07:00

alle (hvor mange?) overfallsvoldtekter som har skjedd de fire siste årene i Oslo er begått av menn av utenlandsk opprinnelse. Voldtektene har det til felles at de skjer tilfeldige kvinner, at de er av særdeles grov karaktere og den ødelegger tryggheten for utallige kvinner som har lyst til å gå alene hjem.

Annenhver dag kan man lese innlegg fra fortvilte innvandrerkvinner, de sier mennene deres har problemer i det norske samfunn. de sier at staten må gjøre noe. samtidig fylles asylmottakene opp av ofte traumatiserte mennesker, de blir stappet sammen på privatdrevne mottak styrt av kapitalistisk tankegang. Utallige barn og ungdommer kommer alene uten holdepunkter og rettigheter, uten trygghet. Hva kan man egentlig forvente av dem? Barn skulle hatt rettigheter kun i kraft av å være barn, ikke med utgangspunkt i hvilket land de hører hjemme i (jeg vet dette er en utopisk tanke, men den er fin allikevel)

For noen timer siden var det knivstikking på Grønland, det skjer en knivstikking så og si hver eneste helg... som oftest begått av mann av utenlandsk opprinnelse... Vi har et problem.

hva er løsningen?

2009-04-15T13:21:00.000-07:00

http://sinober.blogg.no/
les&gråt

April er nesten slutt og jeg kribler etter å lufte blomsterkjolene mine, ta på meg de nye frynse sandalene, ha saltvannshår (eller kanskje ikke) og brunere hud. Jeg gleder meg til den første sol ølen, som krever at man sitter mye lenger enn det man har tid til, at man bruker flere penger enn man egentlig har, og at man ender opp et helt annet sted enn dit man skulle. Studenttilværelsen er den beste forutsetningen for en slik øl; når du ikke øver så gjør du alt du ikke skulle gjort, du er som regel halv-blakk og du skulle alltid vært tredd over boka di med en tanke i hodet.

Men det er eksamen som gjelder nå, det er stratifisert utvelging og kjikvadrattest, det er høyrepopulisme og Heisenbergs metafysikk. Det er solen utenfor. Allikevel er det ikke synd på meg, det er det som er det verste.

Jeg har begynt å stå opp før ti om morgenen, jeg har begynt å spise middag, knekkebrød til frokost og jeg har sluttet å være sentimental. Jeg leser ikke lenger skjønnlitterære bøker og vil heller ha champagne enn øl. Vil jeg en dag våkne som 42 åring med angst over den tapte ungdomstiden, som skulle bestå av våte netter og late dager? Handler livet kun om å være flink på ungdomsskolen, for så å være flittig på videregående bare for å ende på Universitetet hvor du må være minst like flink og flittig, men alltid føle deg mer eller mindre teit? Og til slutt havne i ett yrke hvor du skal forbli resten av livet? Vil dette resultere i at jeg blir en tobarnsmor som bor på utesteder i den gode tro at jeg er like yndig og kul som de på 20 år?

Ikke for det, jeg har det fint. Jeg har en kjempe super fantastisk samboer, jeg har en fin leilighet, jeg har vaskemaskin og nesten råd til skoa jeg ønsker meg.... mye vil ha mer, faen vil ha fler.
Er det et resultat av pur bortskjemthet, uansvarlighet, jeg mener, mamma hadde juleaften for hele familien når hun var 22 år, og jeg har aldri hørt henne klage, selv om hun har hatt den hvert år siden det....
jeg er beredt for at svaret er at jeg er bortskjemt.

2009-04-13T07:25:00.001-07:00

Jeg har jobbet, blant utallige Osloturister med underfundige kaffeinnfall og stort søtbehov, og litervis med botox. Dessuten har jeg vært på det berømte påskefjellet, med stillhet, utedo og kortspill. Mer er det ikke å si om det...

.. det er mye annet å si da. Men jeg kommer sterkere tilbake imorgen.

2009-04-02T03:44:00.000-07:00

" det er bedre å ta affære enn å ta hensyn"

-Kjærst-

Det er torsdag og allerede to og en halv dag siden jeg kom hjem fra Spania, hvor jeg tilbrakte tre dager spontanshoppende rundt i Barcelona, og fem dager spankulerende rundt i selve pensjonistparadiset; eldgamle briter like bleke som de hvite golfshortsene sine drassende rundt på de tykke hundene sine druknende i store engelske frokoster, markeder infiltrert av trønderdamer med så rosa ansikter at man ikke kan se den rosa lebestiften og bannende middelaldrende britiske menn med trøye og tatoverte armer, psroriasrammede og giktbefengte hele gjengen. Men jeg kosa meg stort jeg, med poker og champagne. Jeg lurer veldig på hva spanjolene syns om den norske og britiske invasjonen langs kysten. Taxisjaføren ønsket oss velkommen til England for å si det sånn.

Dessuten fikk jeg brukt spansken min, selv om det for det meste var for å bestille mat og vin, diskutere betakaroten med apotekdama og oversette telefonsamtaler for min nysgjerrige kjæreste. Ellers vet jeg alt om alle kjendiser, fordi jeg har druknet meg selv i Se & Hør, det neste blir vel at jeg begynner å stemme FRP....

Siden den gang har jeg irritert meg stort over uholdbare spørreundersøkelser som blir gitt førstesideplass; menn bedre sjefer enn kvinner, Dagbladet søndag. Det viste seg at bare 2% av mennene som deltok i undersøkelsen hadde hatt kvinnelig sjef noengang, og det er dermed ikke rart at de svarer at menn er bedre sjefer enn kvinner.... osv osv. Dessuten har nå sola inntatt Norge, og det bråner ved hver en vegg. Samtidig er hver dag en dag nærmere forestående eksamen, mens jeg mest av alt har lyst til å drikke øl i solai tykkeste Oslo. Istedenfor skal påska tilbringes i fjellheimen, uhygiensk og økologisk, med oksygensjokk og snøblindhet. Påsken er bare en gjeng med søndager.......

broer og hijaber

2009-03-17T14:17:00.001-07:00

Fia har etterlyst et innlegg om hijabbrenninga 8.mars, jeg tror hun syns jeg snakker for mye om min egen navle. Jeg tar det på strak arm, og ting man tar på strak arm blir fort vekk litt lite gjennomtenkt og sammensatt. Skal sies at jeg selvfølgelig har tenkt og vurdert en del, og sikkert nettopp derfor jeg aldri har rota meg til å skrive om det. Jeg er i den klassiske sosialistiske kløfta mellom toleranse og feminisme som har en velkjent lammende effekt, kanskje den samme som overmannet kvinnebevegelsen i Norge da de ikke fant noen paroler som kunne berøre innvandrer kvinner.

En hijab ble brent av ei lesbisk kvinne fra Iran (eller var det en transvestitt) i protest mot den kvinneundertrykkingen hun mener islam representerer. En rekke muslimske kvinner reagerte med sinne fordi de følte seg krenket, de står fast ved at hijab er deres pakt med Allah. Imamen fra Islamic Cultural Center blir viet en side i Magasinet hvor han påstår at islam er kvinnes religion, at de har færre krav enn mannen - ikke færre rettigheter. De trenger ikke jobbe, de skal bli økonomisk ivaretatt ved hjelp av sin mann, og hvis de tjener penger skal hun beholde dem selv. Hun skal oppdra barn og siden slappe av. I vesten er økonomisk uavhengighet det samme som frihet, økonomisk uavhengighet er uavhengighet fra mannen. Men at kvinner får stemmerett og delta i arbeidslivet betyr ikke at kvinnen er likestilt med mannen, det kan bety at mannen ga henne stemmerett og lov til jobb, mens de selv besitter sjefsstillinger og håver inn større lønninger (dette ble et lite sidespor, må nevne at FRP har programfestet fjering av likestillingsloven av 1978... )

Muslimske studentorganisasjoner og muslimske kvinner har stått opp i media de siste dagene og påebropet seg retten til å ikle seg hijab. Muslimske kvinner tar høyere utdannelse og deltar i samfunnet i større grad enn de muslimske mennene.. Men jeg er enig med Marie Simonsen om at vi også må spørre jentene på 7år på østkanten som blir kalt hore når de ikke har på seg hijab hvorvidt de finner hijaben frigjørende. Vi vet at muslimske jenter fra ung alder blir tvunget til å ikle seg hijab fordi de oppleves som seksualiserte, og dermed objektiviserte, når de ikke gjør det. Samtidig syns jeg de blir feil å forby muslimske kvinner å gå med hijab, det er noe prinsipielt feil å frigjøre ved tvang. Jeg tror ikke det vil være en reel frigjøring. Dessuten vil det være å undergrave innvandrerkvinnene. Men hva er mest nedverdigende, å bli ikledd hijab eller avkledd hijab? Det blir litt slik at Ottar skal se til at kvinnen hverken har på seg for mye eller for lite - jeg vet ikke hvor frigjørende det nødvendigvis er.

Men innvandrerkvinner må under parolene, de må ut i arbeidslivet, de må tilgang til sine rettigheter . Likestilling mellom kjønn står for meg foran toleranse for religioner! (Men er religion uforenlig med likestilling, da religioner i all tid har vært tolket av menn? )Vi har sett at de er en ressurs for vårt samfunn. Kanskje denne prosessen vil være smertefull for alle parter, men jeg tror det er en kamp som må bli tatt. Jeg tror at det i alle mennesker ligger et ønske om å realisere seg selv...

Men rettferdiggjør det brenning av hijab? Må det rettferdiggjøres?
Jeg tror ikke det er en god start på et samarbeid mellom norske kvinner og invandrerkvinner, jeg tror ikke det bidrar til øktforståelse og åpenhet. Men er det alt man må forstå? Kan det sammenlignes med BH brenning? Er det å brenne hijab det samme som å brenne broer?

2009-03-15T16:39:00.000-07:00

"Jeg tror lykken handler om å innse at livet er delt inn i faser,

og at man ikke trenger prestere på alle punkter til enhver tid"

- Tikken Manus-

bursdagstyranniet

2009-03-10T02:51:00.000-07:00

Fia og de er i Lima...... hadde jeg klart å kommentere på bloggen dems skulle jeg neimen gjort det. Men den gang ei.

Igår hadde Kjærst bursdag, og bråmodne og intelektuelle som vi er innebar det pannekaker med is og nonstop, til middag. Jeg stekte en hel jævla familiepakning med pannekaker, men vi spiste bare tre, fordi vi blei så sykt mette av alt stæsjet. At jeg da på toppen av det hele måtte trøkke i meg fem frukt etterpå, for å ikke tape veddemålet med Bård gjorde ikke akkurat saken noe bedre.

Etterpå så vi the Internationalist, etter Kjærst sitt ønske, såklart. De kalte det en action-thriller i anmeldelsen, men jeg syns hverken det var stort med action eller at den thrilla meg spesielt mye. Men det var en helt ok film, helt frem til de begynte å skyte Guggenheim sønder og sammen.Det syns jeg var unødvendig! Det positive med filmen er at den handlet om hvordan kapitalismen ødelegger verden, og det er jo alltid godt nytt for en sosialist. Dessuten var det ingen som klina, selv om det var en mann og en kvinne i hovedrollen.

Idag har Kjærst heldigvis ikke bursdag lenger, så bursdagstyranniet hans er over for dette året.... om en uke er det meg.......

2009-03-08T10:03:00.000-07:00

idag er det kvinnedagen. I den forbindelse så skulle jeg ha skrevet en hel del om kvinnesak, som egentlig er en menneskesak. Men jeg har ikke lyst akkurat nå. Det er vell en del av kvinnesaken det også... gjøre litt som man har lyst. Jeg har egentlig mye å si om emnet, men jeg gidder ikke på kommando.

Helgen har forholdt seg rolig, men særdeles hyggelig. De siste to ukene har jeg vært mer sammen med Camara enn jeg har vært de to siste årene, hun entret livet mitt samtidig som kiwin (frukta!) gjorde sitt comeback. Jeg har savna begge to. Dessuten har Sonder entra livet mitt, det er det sovende alter - egoet til Sondre, og når jeg sier at jeg foreksempel er glad i han, så kan han finne på å momle "ikke tenk på det" tilbake. Menn sovner for lett for tungt, med tanke på hvor mye det er å tenke på sånn nattestider. Videre så syns jeg det snart er på tide at Fia kommer hjem. Jeg må si jeg fniste godt da jeg leste dette på kommentarfeltet på reisebloggen. (OJ er kjæresten til Fia)

oJ sa...
Høres utrolig gøy ut. Skulle gjerne opplevd det med deg :)
28. februar 2009 16:01
Frida sa...
Takk, du er soet. Vet ikke om jeg har kommet meg helt til neste aar, men hva med 2011;)

selv har jeg et nytt motto som heter "jeg er flinkest når jeg ikke er flink"

2009-03-04T02:13:00.000-08:00

www.stuffwhitepeoplelike.com

Ingvild Wedaa Tennfjord i Dagbladet skrev i Dagbladet Søndag om listen over hva hvite mennesker liker, og da punktene hun dro frem var pinlig korrekte måtte jeg sjekke det opp. Og det burde du også!

Bare på første side er jeg svar skyldig i det Moleskine dukker opp...nå er vell og merke ikke min en notebook... men fremdeles. Det er nok av eksempler videre, for å si det sånn. Foreksempel havsalt, love å lære ett nytt språk, kaffe, grønn te, statsfinansiert radio, MacBook.

Selv så sitter jeg nå og lurer på hvorvidt jeg skal lese ett kapittel om Island eller finpusse på ex phil oppgaven min. Da jeg leverte ex.phil oppgaven min til gjennomlesning her om dagen trodde jeg nemlig at den var nærmest ferdig, men i tilbakemeldingen står det at den er "et typisk første utkast" så det er tydeligvis noe jeg ikke har fått med meg. Men jeg fikk en del gode ideer under Simone de Beauvoir forelesningen igår, blandt annet å bare drite i hele greie og dra langt pokkerivold.

Leiligheten blir stadig bedre, det er en fin blandings av det meste jeg liker. Rent bortsett fra at jeg ikke har noen jalla - kjøkkenhylle, men det tror jeg kanskje Kjærst setter pris på. Man skal ikke undervurdere kraften av krims-krams nemlig.

2009-03-02T06:44:00.000-08:00

dagene går så vanvittig fort, og jeg har ikke engang to barn... har ikke ett engang. Ei heller har jeg enebolig med hage og parkett - det er såvidt jeg lager middag til Sondre og meg! Faktisk, så har jeg ikke engang jobb. Og allikvel løper dagene avgårde.

Idag har jeg hatt to timer seminarundervisning, og to timer forelesning. Nå har jeg store ambisjoner om å lese ett kapittel om Danmark. Men vet at jeg nok kommer til å henfalle til fristelsen å ikke gjøre noen ting. Selv om jeg helt opplagt skulle ha ryddet kjøkkenet til min overarbeidede og kyssesykbefengte kjæreste kommer hjem - noe som er helt logisk at er min jobb siden jeg har ca tre ganger så mye fri som han. Om fire år kommer det til å være helt andre boller for å si det sånn.

Kjære vene, jeg er på god vei til å bli en pensjonist. De som setter av en hel dag til å gå til legen, og anser å henge opp tøy som ett årsverk......

majesty

2009-03-01T06:31:00.000-08:00

Jeg hadde tenkt til å blogge om tannlegen, og at hun har et stort bilde av ku rett fremfor tannlegestolen og at kua iakktok meg mens hun gipset munnen min og gjorde meg i teorien fattigere enn jeg har vært på lenge. Camara og meg sitt kafebesøk, som til slutt endte i midten av den andre vinflaska, eller pokerkvelden som liksom aldri endte, føles det ut som - den er liksom ikke ferdig ennå.....men hvor jeg, forholdene tatt i betraktning, ikke gjorde det så verst. Jeg kunne fortalt om Gekke som kom full av fancy innflytningsting samlet i en kurv, og som kan hende har gjort meg hekta på Biscotti. Det er så fint med alle folkene fra gamle dager, det er så mye du slipper å si, men allikevel er det så mye å snakke om.

Nå er det meg og skillelinjemodellen. Jeg skulle ønske det var JackKeourac og meg istedenfor. Jeg fant den ene boken hans på en bokhandel på Alexander Kiellands plass mens jeg ventet på at klokken skulle bli 12.1o fordi det var tidspunktet da det var forventet at jeg skulle begynne å eksistere for omverden, og klokken var bare 11 og jeg hadde all tid i verden. Og jeg fant det innerste kafebordet og teen ble kald, og tiden hadde blitt moden for å bli voksen innen jeg hadde sett opp fra boken. Akkurat som i gamle dager, når jeg kunne lese tre dager i strekk og verden utenfor var utenfor, og jeg var langt fra innenfor. Og nå ligger Jack og venter på meg mens forventningene gjør beslag på meg og jeg tenker at det er på tide at alt blir som før. Kvasi - intelektuelt og selvmotsigende, og en smule opprørskt.

reabilitet

2009-02-25T03:09:00.000-08:00

denne morgenen tok jeg meg selv i å spise rugbrød, drikke fairtradejuice&økologisk te og lese Dagsavisen. Og jeg tenkte æsj! og da var det ikke bare det grusomme rugbrødet jeg siktet til.

Når skjedde dette her? Når ble nuggati bytta ut med pesto, når begynte jeg å betale ekstra for fairtradeprodukter og like te uten sukker. Og viktigst av alt, hvor kom Dagsavisen og Morgenbladet inn i bildet?

Det kom ikke samtidig som jeg begynte å si hun fremfor ho, eller skrevet istedenfor skrivd. Det begynte lenge før Facebook sin tid, og det kommer sikkert ikke til å slutte før jeg går med pels.

politisk oppgulp

2009-02-24T09:53:00.000-08:00

Jeg iaktar FRP om dagen - det er ikke et spesielt behagelig syn.

Høyre populistiske partier i Norge og Danmark oppsto på 70 tallet under ikke -sosialdemokratiske regjeringer. Velferdsstatens vokste hurtigere enn noensinne, og skattene ditto - til tross for at folket hadde valgt vekk det "sosialdemokratiske pengesluket" Som følge av "arbeidsulykke" i NRK i 1973, hvor "Anders Langes parti mot skatter og avgifter" ble gitt debattid til tross for at han ikke var på Stortinget eller stilte lister i alle fylker - året etter ble faktisk reglene for å delta i valgdebatt på NRK endret. FRP begynte altså som et parti som la vekt på avskaffelse av skatter og avgifter.

Fortsettelsen er dyster, eller heldig, det spørs helt hvor man står. Fra valget i 1988 begynte innvandringsspørsmålet å melde seg, før dette skilte ikke FRP sine velgere seg noe særlig fra resten av Norge når det kom til spørsmål om innvandring. Idag nevner majoriteten av dem som stemmer FRP at innvandring er den avgjørende faktoren når de velger sitt parti - andre partier kan henvise til mer sammensatte grunner for sin velgerskare. Ganske tydelig hva FRP vinner sine velgere på her. Et annet interessant fenomen er at FRP stjeler flesteparten av sine velgere fra Arbeiderpartiet, og ikke fra Høyre. Noen har koblet dette sammen med frykten for at "invandrerne stjeler jobbene våre, gjettofiserer områdene vi bor i, og stjeler undervisningstiden fra barna våre" fordi de fleste innvandrere befinner seg på "samme side av byen" som de fleste arbeidere, av økonomiske årsaker. De med høyere utdannelse, som ofte har høyere inntekt og befinner seg på "riktig side" av byen kjenner ikke disse problemene så nær på kroppen, og er derfor ikke tilbøyelig til å stemme FRP. Majoriteten av de som stemmer FRP har altså ikke høyere utdannelse og catcher sine velgere på verdispørsmål, som innvandring. Noen har nevnt større fokus på old - politics (økonomisk politikk) som et middel mot frperifiseringen av samfunnet vårt. Ikke vet jeg. Men jeg håper vi snart finner ett middel.

Siv Jensen gikk i helgen ut og advarte mot islamifiseringen av samfunnet, med utgangspunkt i en rapport fra tilstander i Malmo. En svært omstridt rapport, vell og merke, som ikke er blitt tatt seriøst forskermiljøer. Det er ganske tydelig hvorfor Siv Jensen gjør dette! FRP har virkelig tapt seg i forhold til finanskrisen, hvor hun snakket om markedets usynlig hånd - som vi vell og merke sluttet å tro på i 1930. Ellers har hun gnålet ved enhver ledning, mens de fleste andre har vært travelt opptatt med å snekre sammen krisepakker. Imens brer arbeidsledigheten om seg, og mange har en usikker økonomisk fremtid. Siv Jensen vet å utnytte frykten for det ukjente, hun trenger desperat stemmer og vet at hvis hun skal få det må hun spille på det "eneste" hennes parti får stemmer av, nemlig fremmedfrykt. For meg virker det logisk at økende arbeidsledighet øker oppsluting rundt radikale høyre partier - folk vil i større grad kjenne på frykten av at "de" tar noe som er mitt. Mitt pensum sier derimot at man i krisetider lytter til etablerte autoriteter og holde seg til alternativer som er politisk sikre, hvor man ikke risikerer så mye som man ville gjort om frp fikk gjennomslag for sin økonomiske politikk. Folk vil ha en stat som passer på dem! jeg krysser fingra.....

Så, folkens, pass dere for islamifiseringen. Den brer om seg. Og de trøkker ut barn på barn. Noe jeg ikke tror kommer til å vedvare, det viser seg nemlig at høy andel av de kvinnelige innvandrerkvinnene tar høyere utdannelse, og med dette medfølger også færre barnefødsler. Men tross alt, om 50 år er vi alle undertrykte og går med hijab og følger sharia - lovgivning mens vi spiser halal kjøtt og steiner alle som har sex før ekteskapet........ det er jo tross alt islam i sin helhet det!

current position

2009-02-22T13:53:00.000-08:00

jeg hater penger. Og studenttilværelsen er full av pengetrøbbel. Greia er at jeg ikke vet hvor pengene blir av, uten at jeg kan henvise til noe jeg har fått for pengene. Jeg blir grepet av panikk en gang i blandt, og Kjærst ser på meg med et typisk pappaaktig blikk og klarer ikke helt å late som om han er så bekymra som jeg vil han skal være. Men det er kanskje en bra ting. Hvis vi hadde hatt like mye noya begge to hadde vi jo ikke gjort annet enn å helgardere oss med utruffne kriser.

Meg og Noya har fått ett nært forhold iløpet av det siste året. Jeg vandrer rundt og er helt sikker på at jeg hvert øyeblikk kommer til å bli rana, påkjørt, personlig konkurs, knust av snøras eller offer for blind vold. I de fleste artikler om mennesker som har vært maks uheldige står det alltid at det kom helt plutselig, at de ante fred og ingen fare. For å si det sånn så er det ingen ulykke som kan komme snikende på meg, jeg vandrer bare rundt og venter. Hver gang Kjærst går ut av døra er det ingen selvfølge at jeg får se han igjen, noen ganger virker nesten mer logisk at han skal bli angrepet av en rømt elefant enn at han skal komme hastende inn døra.

Det kalles engstelighet, føre - var - prinsippet, galskap, angst eller gammeldamesyndrom. Samme kan det være. Det skjerper iallefall sansene å tro man alltid har døden i hælene, eller tømt konto hver gang man sjekker. Og man er like glad hver gang man havner ved dagens utgangspunkt hver kveld, nemlig i en uoppredd seng med en hylle over som jeg mistenker kan spidde meg i søvne.

2009-02-20T07:08:00.001-08:00

Akkurat nå befinner jeg meg midt i min egen ulykkesdag. Jeg burde skjønt at jeg skulle holdt meg hjemme da jeg 08.15 idag morges tygde på en pastill, og fyllingen i den ene jekselen min datt ut. Noe som senere skulle vise seg og ikke være tilfellet. Tilfellet var derimot at tanna hadde brekt i to, på langs. Et så sjeldent tilfelle visstnok, at jeg på ett tidspunkt hadde to tannpleiere, en tannteknikker og to tannleger inne hos meg, og jeg følte meg som en nyfødt baby. Jeg ble trykt så full av bedøvelse at det ikke lenger kan kalles lokalbedøvelse, og så satte tannlegen igang med verktøy som nok i utgangspunktet ikke hører hjemme på et tannlegekontor, og som lignet forundringsverdig mye på skrutrekkeren og tanga pappa har i kjellern. Da det ble hentet frem en ting, fullstendig lik den man brennmerker navnet sitt i tre med på barneskolen, og det viste seg at den hadde akkurat samme funksjon bare at den skulle brukes til å brenne vekk tannkjønnet mitt vurderte jeg ett øyeblikk på om dette ikke var en karma - payback dag.

Det stopper ikke der. To timer etterpå var jeg nok en gang fritt vilt og gledet meg stort til frisørtimen min. Jeg ble skamklipt. Caroline kunne gjort det bedre, og det sier litt hvis man har sett den selvklipte luggen hennes. Jeg forsøker å være positiv å innbille meg selv at jeg på en god dag kan ligne litt på Milla Jovovich/ Hilde på prommen på håret, men jeg er redd for at det heller er en krysning av Whitney Housten på åttitallet og hun i Animal Alpha, som jo bare har håret sånn på fleip. Det var et øyeblikk jeg så for meg skilsmisse, offentlig latterliggjøring og bedervelse, men så sa jenta på Bik Bok, som så ut som en kul dame, at det var fint. Og det hjalp litt. Men jeg er fremdeles vonbroten, og ute av stand til å trøstespise pga den fordømte tanna.

Hva gir du meg? Kanskje det lønner seg å tro på Gud allikevel....

the curios case of benjamin button

2009-02-17T06:24:00.000-08:00

siden sist har jeg blitt så godt som ferdig med ex.phil oppgaven min, jeg har nesten lært meg å spille poker, jeg har forsøkt å drikke - for så å avklart at det blir en stund til neste gang siden alt sto vertikalt dagen derpå og det IKKE skyldtes fyllesyken, jeg har sett Benjamin Button, lest altfor lite, blitt hekta på the sims, endra standpunkt i hijab/politi saken, drukket chai latte til 45 kroner, gått fra å ikke forstå til å forstå Immanuel Kant, blitt introdusert for 24 og fått spotter over bokhylla.

Det er mye som skjer, med andre ord. Livet er ikke fantastisk innholdsrikt, men det er tross alt ikke tvingende nødvendig til enhver tid. Holdningen man har til ting er tross alt bare hvordan man forholder seg til sine følelser, og mine føleleser er i balanse, til tross for at omverden går til høyre, og da skal man tross alt ikke klage. Når sant skal sies er jeg sjeldent i ubalanse.

Også må jeg få lov til å si ett og annet om filmen "The curious case of Benjamin Button" som er en film litt i samme gata som "Forrest Gump" og det er en god gate. Det er en såkalt snill - film, med særdeles god historie så man slipper å se at de sprenger biler i hytt og gevær som kompensasjon for dårlig manus. Karakterene har sine særtrekk, sine svakheter, sin styrker - her er ingen american hero ned colgate tenner, skittenbrun hud hardt stramma over falske muskler som læret over bongo tromma, silikomimplanterte sneller på rekke og rad eller noen misforstått Mowgli. Og ikke en eneste junkie. Det er ingen kledelige arr eller smarte hoder. Det er med andre ord ikke så langt ifra sannheten, selv om det ikke kunne vært lenger ifra (?) Benjamin Button blir født som en gammel mann, og etterlatt på en trappen til gamlehjemmet hvor Queenie jobber, av sin velstående pappa. Queenie er en blid, tjukk farget dame med bred sørstatsdialekt som går i baptistkirken og er så blid som man kan være som nettopp tjukk farget dame med bred sørstatsdialekt i New Orleans i 1918. Hun tar seg av Benjamin Button til tross for hans noe heslige utseende, en slags hårete bebrillet og sympatisk utgave av Gollum som til slutt ender opp i Brad Pitt sin skkikkelse, slik vi pleier å se ham. I mellomtiden utspiller det seg en underfundig historie som inkluderer pygmeer, kunstneriske taubåtfører, britiske kanalsvømmere, ballettforestillinger, preste dødsfall (egentlig en gjeng med dødsfall) og akkurat passe mye krig. Som i trist-krig. Ikke krig-krig.

2009-02-12T07:24:00.000-08:00

dette er en av de dagene jeg elsker å være student ved Universitetet, det er nok av de dagene jeg ikke liker det, så de er ganske bemerkelsesverdige når de først dukker oppp. Idag har jeg skrevet 1548 ord om Simone de Beauvoir, David Hume og Emanuel Kant og hvorvidt de to sistnevnte degraderer kvinne til "den annen" - forholdsvis grei skuring så langt. Jeg mener "skamfølelse må bankes inn i kvinnen fra tidlig alder" og "kvinner sin naturbegavelse er å beherske menn sin tilbøyelighet til kvinnen" levner jo liten tvil hvor disse gutta befinner seg enn i det feministiske landskap. Sånn ca i Afghanistan.

Dessuten har jeg spist billig lunsj med Bård som forteller historier om de åtte hønene sine (som i dyra høner) og det beste med lunsjen er at vi bestemmer hvor lenge den skal være helt selv, og når vi greier å lunsje bare en halvtime kan vi rose oss selv og ha god samvittighet.

På gangbroa til bussentralen idag fikk dessuten pensjonistdamefordommene mine næring i form av ei dame i en gedigen pels, den var så gedigen at jeg på avstand kunne sverget på at det var en liten feit bjørn som gikk der vaggende, hvis det ikke hadde vært for trillekofferten som hun presterte å trille OVER en beina til en tigger. Tiggeren hadde forsåvidt mer enn nok med å redde den lille koppen med noen kroner i enn å tenke på eventuelle smerter. Ok tenkte jeg, fort gjort, det er ikke så greit med koffert på vinterføre når man har begrenset gangsyn og en bjørnefell over skuldrene. Men tror dere ikke dama satte igang og kjefte på mannen? Han satt nemlig i veien. Jeg vet ikke hvordan episoden endte, for jeg hadde allerede gått ganske langt forbi, men man skal ikke bli forundret om det ligger noe som kan ligne på et bjørnekadaver rett utenfor Deli de Luca.

Nå skal jeg drikke nytraktet kaffe, spise varme rundstykker og lese metode og statistikk frem til Tonje entrer banen på middag og hvitvin ved det splitter nye og fantastiske spisestuebordet mitt.

kvinnelig mannsjåvinisme

2009-02-10T08:03:00.000-08:00

En hel dag med ex.phil skriving bare for at hele oppgaven skulle forsvinne ett sted inn i intetheten og etterlate meg med en slikk og en ingenting. Dessuten, nå som jeg skulle være flink og sette meg ned å lese komparativ politikk så viser det seg at det som står at jeg skal lese, ikke finnes noe som helst sted. Faen. Det er en sånn ting som kun kan skje på universitet, de bruker sikkert så vanskelige ord når de snakker sammen at de ikke skjønner hva hverandre sier.

Noen har skrevet i kommentarfeltet til innlegget om hijab i politiet at hijab er undertrykkende. Er det? Uavhengig om diskusjonen om politiet skal få bære hijab eller ikke, så syns jeg det er mer undertrykken å foreksempel forby kvinner å bære hijab på foreksempel skoler, slik som det er blitt gjort i Frankrike. Det har resultert i at katolske private skoler overflommes av muslimske jenter/kvinner, fordi de føler seg utestengt av det offentlige samfunnet - og det er ett dårlig utgangspunkt for integrering. Jeg syns voksne kvinner selv skal få velge om de vil bære hijab eller ikke, det er noe mellom dem og deres Gud. Ikke mellom den kvinnen og samfunnet. Og ifølge det jeg vet om hijab med utgangspunkt i det muslimske kvinner har fortalt meg, er at det symboliserer at hun underlegger seg Allah, ikke mannen. Hvorvidt kvinnen alltid velger om hun skal bære hijab selv, eller om det er som følge av press fra familien vet jeg lite om, men jeg er villig til å lære - dessuten har jeg lest om tilfeller der kvinner blir presset til å bære hijab fordi kroppen hennes ellers vil bli seksualisert. Da snakker vi om undertrykkelse på lik linje med at Taliban påtvinger kvinner til å bære burka i Afghanistan.
Men jeg syns det er like undertrykkende å tvinge en voksen kvinne til å ta av seg hijaben sin. Leggg merke til at jeg legger trykk på voksen. Dessuten må jeg legge til at jeg elsker at den anonyme kommentaren lyder "hijab er undertrykkende. Det trodde jeg ikke om deg" hah! selvfølgelig er jeg undertrykkende, jeg mener kvinnfolk flest hører hjemme ved kjøkkenbenken, med gjær under negla... kinder,kurche,kinche... eller hva det var for noe... barn,kirke,kjøkken for alle penga.

Leste også om en SP politiker med svært gode argumenter for hvorfor det ikke burde være lov med hijab i politiet.

Tenkte jeg også skulle bruke anledningen til å promotere bloggen sekk og sandaler, ligger link på siden her.Fia, Hanne Marit og Mona er på reise på festens kontinent, og har ennå ikke havnet i bakevja. Jeg følger med i spenning. Imens skal jeg lage småkaker og massere Kjærst sine føtter. ..........

2009-02-07T10:33:00.000-08:00

Aller først, den nye loven i Norge som tillater hijab i politiet. Hurra sier jeg. Jeg mener,kvinner med hijab - som har tatt på seg hijaben som et tegn på at de underlegger seg Allah, kommer ikke til å ta av seg hijaben for å tilfredsstille oss nordmenn, det vil være å undervurdere kraften som ligger i religion. Og det syns jeg heller ikke vi skal kreve av voksne kvinner. Og videre kan jeg anta at integrering er i alle sin interesse her i Norge, og det å åpne for at kvinner kan bruke hijab i arbeidslivet - også som politi, er et godt symbol på godkjennelse i det norske samfunn, også som verdsatt arbeidskraft. Til det beste for det norske samfunn, til det beste for dem. Videre kan man jo spekulere i om det kommer til å bli reelt, hvor mange politikvinner med hijab vil vi finne i fremtiden? Enda mer facinerende er ett av hovedargumentene til motstanderne av hijab i politiet, nemlig at man ikke vil respektere en politikvinne med hijab på lik linje med en kvinne uten hijab. Hva sier ikke det om det generelle synet på kvinner med hijab? Endres synet på kvinner idet de tar på seg et hodeplagg? Kampene som kvinner i generasjoner før oss har kjempet for respekt og likestilling, inkluderer ikke de også innvandrerkvinner? FRPs frykt for at det norske samfunn skal bli islamifisert tror jeg heller ikke er en reel bekymring. ca 2% av innvandrerbefolkningen i Norge er muslimer, innvandrerbefolkningen utgjør 5% av den norske befolkningen. Og tilpasninger må bli gjort i forhold til det faktum, ellers vil vi få et samfunn med store problemer - og her snakker jeg ikke om skolereformer eller at vi i stor grad skal endre det norske samfunn, vi må ta vare på våre verdier, det vi tror på, og vår kulturarv. Men det finnes innvandrer her, Norge er ikke lenger ett homogent land slik vi er vant til og vi må gjøre plass til dem som allerede er her i samfunnet vårt. Eller er vår kultur så skjør at den ikke tåler innflytelse? Så må FRP slutte å skremme pensjonistene til å stemme på dem.... slikt noe ødelegger nattesøvnen deres og kommer til å fylle opp eldresentrene.

Idag tok Kjærst og meg t- banen til Frognerseteren for å kikke på alle vestkantfolka. Deriblandt tre jenter på omkring 14 år, hvorav den ene var interessert i en gutt med store muskler i brystkassa og armene, men mye kortere bein enn overkropp fordi knærne hans hadde sluttet å vokse(?) Hun andre var mest bekymret over at vorspillet før skoleballet ikke måtte bli for langt for da kom sminken til å falme, dessuten skulle hun drikke Sex on the Beach, bare uten sex (?) innimellom var det historier om rosamalte brokete barndomshjem, slankepresset i venninnegjengen ("herregud, jeg har blitt så frika på det med slanking at jeg har begynt å trene") en historie om å bli etterlatt av alle du trodde du kunne stole på når du er altfor ung og altfor full og en viss sorg over at spansklæreren ikke kunne huske hun som hadde flyttet til Thailand, og som bare var hjemme på ferie. Bak de stive maskarablikkene var det alvorlige øyne som ikke riktig greide å maskere ekte bekymringer, samtidig slo den ene latteren den andre ihjel. Jeg hadde så lyst til å lene meg frem og si at det kom til å gå bra, det går over, spis nonstop og hold dere på skolen så lenge. Det vil jo helst gå bra.

en bomtur kommer sjelden alene

2009-02-04T13:46:00.001-08:00

Dette er ett blogginnlegg til ære for Tante, som sitter med beina høyt. De er nok snart godt planta på jorda igjen.

Idag tok jeg feil T bane. Jeg tok T bane nr 2, og den gikk ikke til Blindern med til Borgen. Borgen var et et beste - vetskant- forsted som beste - vestkant - forsteder flest, med hvitmalte villaer akkurat passe avskalla til at det kan kalles sjarmerende, småjenter med faka Louis Vuitton bagger større enn ett gjennomsnittli baderom på Tveita (det er bare de liksom - rike som kan kjøpe fake vesker, fordi da kan det hende at man i ett øyeblikk vurderer om de kan være ekte....noe de aldri er. Og hvis de hadde vært ekte hadde det uansett bare vært ekkelt) og halvgamle damer som skulle ha holdt seg bedre med tanke på at de aldri har gjort ett arbeidsslag - jeg tror rødvina må påta seg en del skyld der skal jeg være ærlig. Men altså, jeg har egentlig ingenting jeg skulle ha sagt, med tanke på at jeg ble stående på Borgen i ca 13 1/2 minutt, for så å bane tilbake til Majorstuen, og vente enda 7 minutter på banen til Blindern.

Og der ventet Bård. Som er definisjonen på svigermors drøm, vi snakker prestesønn fra Jessheim som livnærer seg som korleder og habil pianospiller, som frivillig går ned til den fryktede fru Øyen i andre etasje for å spørre om hoppingen til vaskemaskinen forstyrrer henne. Bård som har mareritt om husokkupanter som gjemmer seg bak bokhylla og som gjør hvert eneste kvinnemenneske over 60 år våt i øya og varm i hjerterota. Bård som har lyst til å ha meg med på quiz, fordi han mener at de han vanligvis quizer med er altfor smarte og setter han i ett dårlig lys, og at han dermed trenger en medsammensvoren noldus.

Dessuten er visstnok det å gjøre mattestykker med meg akkurat som å være med i JokerNord, det skorter ikke på kreativiteten for å si det sånn. Nok engang er jeg innhentet av tallene, og jeg er ganske sikker på at hvis det finnes en Gud, så er han ond og har noe personlig imot meg. Noe annet svar på utregningen av Scott`s Pi finnes ikke.

Camara syns dessuten jeg har blitt dum. Det kan være. Jeg er fullstendig med på at kjærlighet gjør dum, men det fine med å være dum at det er vanskelig å ikke ha det bra. Og denne kjærligheten funker helt fint for meg altså, det er nemlig ikke den ting ikke kjærlighet kan fikse for deg, alt fra å ta ut av oppvaskmaskinen til å montere senger. Akkurat nå befinner kjærligheten seg i Larvik, og ett øyeblikk trodde jeg hele vitsen med samboer var borte, helt til jeg fant ut at han hadde gjort klar kaffetrakteren for meg. For som den kvinnelige delen av ett samboerskap (jaja, jeg vet at også de av samme kjønn kan bo sammen, men det vakke poenget) så trenger man hverken kutte ut piker, vin eller sang. Kjærst derimot, har måttet ut to av delene, en av dem riktignok pga kyssesyken, og sistnevnte bør han nok vurdere å trappe ned på.

juba juba

2009-02-03T06:29:00.001-08:00

Idag svarte jeg så feil, så mange ganger, på ex.phil seminaret at han som alltid ser ned i notatboka si, han som alltid sitter rett ved kateteret, snudde seg. Det var riv ruskende galt. Og ett øyeblikk fikk jeg hjertebank og svimmelhetsanfall, og jeg så for meg hvordan jeg måtte gå sigende ned veien mot Helga Engs hus bærende på mitt eget kors, mens de andre studentene, særlig SV studentene, spyttet på meg. Hvordan jeg skulle brennes på ett bål av mine egne skolebøker, som har kosta skjorta, iallefall to skjorter fra Koma.

Men hva var egentlig så ille med det? Når ble jeg en sånn en? Hvor viktig er det om de andre tenker at jeg er en smule tilbakestående, og hvis det er slik at jeg er det, tilbakestående altså, gjør det noe overhodet? Er man tilbakestående når man ikke kan gjøre en utredelese for Hume sin empiri teori? Har jeg det ikke bra kanskje? Og vil jeg bli en sånn en, som ikke har det bra hvis jeg ikke svarer riktig, som ikke har det bra om jeg ikke vet best? Det er iallefall en ny fornemmelse. Så nå har jeg spist tre osteskiver dyppet i pesto og det hele ser ut til å være i orden igjen.

Det er litt sånn at hvis du ikke er ordentlig smart så burde du vurdere å kompensere for det på en annen måte, du bør være heit (bedre å være dum og deilig, enn bare dum), usedvanlig sympatisk eller veldig god i idrett. Eventuelt ha en psykisk sykdom eller ha så mye penger at du har råd til å kjøpe deg oppmerksomhet og beundring. Eller så er du bare en i mengden, gjennomsnittlig, og er det noe vi hater så er det å ikke være spesielle, liksom, mer enn spesiell for foreldrene sine og kjæresten sin. Men så gjelder det jo å ikke være krampe-spesiell, med tupert grønt hår og kakemonsterboots og slike ting, fordi det faktisk setter krav til at du er litt spesiell sånn generellt. Og fordi skoa blir så tunge når det er snø - slafs.

Så den nye linja mi er rett og slett å fortsette med å svare feil. Da får jeg de andre til å føle seg så mye smartere samtidig som jeg får slettet alle potensielle forventninger til meg og min person.

høyrebølgen

2009-01-29T13:43:00.000-08:00

akkurat nå skulle jeg ønske verden svimlet enda mer mot høyre, så mye at de syv kladdebøkene som det uansett ikke står noe i og de ni bøkene som har brettede kanter selv om de aldri har blitt bladd i som Tonje har fylt opp bordet fremfor meg med, liksom falt ned og forsvant ut av mitt åsyn. Det ser ut som om hun har blitt kidnappet, at det har kommet en stor gorilla og hentet henne rett ut av leksejobbinga. Men det har ikke det. Jeg kjenner Tonje.

Istedenfor å sette fyr på rotet vurderer jeg å ta to kjappe stramme, for da har ting en tendens til å bli uklare og ubetydelige. Men det kan i bunn og grunn være det samme, imorgen flytter jeg inn med mitt eget rot. I mellomtiden døyver jeg smerten med nytraktet kaffe og tacopizza, vell vitende om at det resulterer i at jeg ikke får sove før klokka er fire, etter at jeg har vekt Kjærst 270 ganger fordi jeg er tørst. Selvfølgelig kun et skalkeskjul for selskapssyken, men det funker ikke å dytte til han for 13 gang på en time under påskudd av at man vil snakke litt om noe som skjedde på butikken eller bare sånn generelt snakk, samme hvor pent man smiler. Det var det han sa her om dagen, at det ikke funker altså. Det syns jeg han kunne sagt før vi skrev under den kontrakten!

Men nå er det gjort og jeg gleder meg som et lite barn på julekvelden, selv om vaskemidlene må vike for clutchene mine, og at clutchene dermed må bo i kjøkkenskapet sammen med noen filler og kjeler som jeg vurderer å henge i en snor ned fra verandaen. Men der det er hjerterom er det husrom, så jeg regner med at kjærst syns prioriteringene mine er helt ålreite. Noen ting må man tross alt ofre for kjærligheten.

Ellers applauderer jeg for Kristin Halvorsen som igjen har blitt medlem av SV igjen og gir de steinrike drittungene som styrer bankene våre et klaps over de tykke pølsefingra deres. De burde egentlig takke henne, for hvis det går nedenom og hjem med alle oss andre, og de står stinne igjen, kunne det igjen bli aktuelt å spise de rike.

tilbaketrukket maskulinitet

2009-01-27T14:59:00.000-08:00

Noen ganger må man løpe etter bussen, og faktisk rekke det. Og ex.phil timen har en ende, sånn at man kan busse hjem og bli møtt i døra med salat og kjærlighet. Leiligheten med vannlekkasje og skadet gulv kan bli reparert, og bare være varm og full av potensiale. Kapittel seks har en sluttside som rykker stadig nærmere og penger får frem det verste i folk når det blir for mye av dem,så man kan like godt være fornøyd med det man har så lenge det er nok til det viktigste.

Men Norge kunne faen meg ikke slå Polen.

Nåvel. Samme kan det være. Det er en ny ost i kjøleskapet og snart er jeg lettere etablert. Etablert light. Jeg mener, man kan da fremdeles dra på venninevors og det er ikke selvsagt at jeg skal vaske bula eller være edru på en tirsdag selv om han skal varme opp dyna mi hver kveld. Men noe som er helt sikkert er at jeg er bitt av basillen. Kjærste - basillen. Som innebærer dobbelt så mye skittentøy i bytte mot en stuerein og hyggelig fyr å spise frokost med på søndag, og en å få ubetinget kjærlighet av på tirsdag, foreksempel. Min har dessuten en rekke spesialfunksjoner, som f.eks lager han mat, er hyggelig å se på og vet til enhver tid hvor nøkler og P-piller har gjemt seg. Takk Gud for mannen. Hva skulle man ellers ha rettet PMS plagene mot, jeg mener, man kunne da alltids tatt for seg de gamle damene, men de ville neppe massert føttene dine etterpå.

2009-01-23T14:09:00.000-08:00

Idag skulle jeg være flink. Jeg skulle lese. Klokken sto på 07.30. Istedet våknet jeg en stund før, noe som aldri skjer og er ganske urovekkende i seg selv. Jeg våknet av at det hvitmalte taket til Sondre snurret fort mot høyre, og det første som slo meg var "Faen, jeg er full" uten at jeg kunne huske å ha drukket noe, men det gjør jeg jo sjeldent så det pleier å være det sikreste tegnet på at jeg har vært drita. Men Kjærst kunne raskt avkrefte det hele, han ville jo neppe ha satt levra si på spill (han har kyssesyken, og det er en dårlig kombinasjon med alkohol) og jeg drikker ikke alene. Alkohol er ikke spesielt gøy i seg selv. Det må gruppepress til.

Da jeg datt på badegulvet og Kjærst ropte Hallo,og jeg forsto at jeg ikke hadde svimt av men snarere at kroppen min hadde lagt seg ned mot min vilje begynte jeg å ane omrisset av en lang dag. Legen kunne konstantere at det er snakk om noen lange dager (eller uker), av en eller annen fantastisk grunn har jeg nemlig fått betennelse på balansenerva. Det resulterer i at jeg går likt som en drita full mann på 75 år med benskjørhet og grønn stær. Underholdningsverdien er i så måte ganske stor, spesielt på de øvelsene som legen ga meg. De går ut på å slenge seg fort til venstre og høyre, akkurat som en fotballkeeper, og resultatet er alltid det samme; man spyr. Noe jeg ifølge Kjærst er skikkelig dårlig på. Iallefall, man skal dælje hodet i sofaen seks ganger på rad. Det virker ikke særlig lurt, men om det ikke funker så har jeg såpass respekt for de som har holdt ut seks år på medisin at jeg gjør det for det.

Betennelsen kan skyldes at man har slått hodet hardt eller vært utsatt for traumer, og rent bortsett fra eksamenskarakterene mine så har det vært svært få traumer om dagen. Og Kjærst slår bare når han må (hehe... neppe, den fyren greier ikke se strengt på meg engang) Det som er enda bedre oppi det hele er at Kjærst og meg flytter inn i den nye leiligheten i morgen, altså, ting skal ned 78 trappetrinn bare for å måtte opp i syvende etasje igjen. Ting må poltres godt til høyre (jeg faller nemlig bare til høyre) og det blir mye pausering med tanke på at Kjærst snart har hatt feber sammenhengende i to uker. Jeg tror det kunne gjort seg på youtube.

Uansett, nå har jeg holdt meg fast i skjermen i en god stund, og det er på tide å innfinne seg på dagens hovedbase; i stolen under pleddet med alt man kanskje kan trenge innenfor rekkefølge.
Ventende på min fantastiske kjærst som kommer ridende på en hvit hest med nytt skift og godt selskap.

2009-01-20T17:04:00.000-08:00

Dette har vært en lang dag, det kan ha noe med at jeg ikke har lagt meg ennå, forsåvidt. Men mer sannsynlig er det fordi tirsdagen er den store ex.phil eksamen, hvor ett to timers langt inngående foredrag om "de historiske og vitenskapelige rennene i den store veven" etterfulgt av to timer videre gjennomgang av forskjellige syn på dyd (eller dygd om du vil) som ender i det faktum at dyd er hva du gjør det til. Hvis jeg forsto det rett da. Det sier noe om hvor søvndyssende det er når du er glad for at du har hikke, slik at det er lettere å holde seg våken.

Igår hadde jeg min første forelesning i komparativ, det gikk så sakte at jeg er sikker på at jeg så det gro mose på søylene i auditorium 1 på bibelioteket. Jeg syns foreleser påpekte det godt på egen hånd med kommentaren "den er tørr" selv om han snakka om svampen. Nåvel. Jeg skal vell greie å sjangle meg igjennom dette året også.

Kjærst har altså kyssesyken, som ikke er så hyggelig som det høres ut som. Han er hjemmeværende om dagen, og jeg elsker det. Han ligger ferdig dandert både når jeg drar og når jeg kommer hjem, i den blå pysjbuksa og med bustete krøller, og bare gleder seg til at jeg skal komme hjem. Det er litt som å ha en hund, bare at den passer på seg selv.Dessuten blir det tid for film, kan på det sterkeste anbefale "Klassen" og Landhandleren i Provence" Førstnevnte er en film fra Frankrike basert på en bok skrevet av skuespilleren, hele filmen er basert på en klasse iløpet av ett skoleår, og den er virkelig engasjerende og autentisk uten de ekle superheltene med oppklarende og tåredryppende sannhetstaler eller et oppklarende maskingevær. "Landhandelen i Provence" er ekte feelgood, faktisk den godeste (ikke beste, men som i go`) filmen jeg har sett, og den kan klarne opp regntunge dager og bør erstattes med antidepressiva.

Også har min bedre halvdel opprettet blogg, som seg hør og bør, besøk

www.pysjamaspatrioten.blogspot.com

den sterkes rett

2009-01-16T16:24:00.000-08:00

"Siv Jensen sier at det ikke er plass til rasister i FRP. Nei, det er fullt tenker jeg"

- Anne Kat. Hærland-

det er fredag. Eller teknisk sett så er det lørdag. Men for meg er det fredag, og denne fredagen har blitt tilbrakt stort sett til sengs. Kjærst har nemlig kyssesyken, og det er et godt påskudd også for meg til å ligge mest mulig stille og trykke i meg godteri, solidaritet kalles det. Til mitt forsvar så har jeg da lest et kapittel om nasjon, stat, nasjonalisme og nasjonalstaten.. det er så motiverende å lese en gjeng med sider som sier at alle disse tingene var alt det du ikke trodde det var, også ender det opp med å være akkurat det du visste det var. Vanskelig å forklare igrunn, jeg tror statsvitenskap kun er til for at alle de menneskene som aldri kommer til poenget, og som ikke kunne brukes til noe annet, trengte en jobb. Enda dummere er vi som studerer dette her.

Det er ikke Camara jeg skal flytte sammen, selv om det jo i og for seg hadde vært hyggelig. Det er min bedre halvdel ( det kan si mer om meg enn om han, husk det) og meg selv som skal innkvartere oss på Grønland, med direkte utsikt rett inn i fengselet. Vi har hele 36 kvadratmeter å boltre oss på, noe som betyr at vi omtrent må sitte på fanget til hverandre for å spise. Intimitet har ikke skada noen, jeg mener, han er jo ikke akkurat veldig bråkete. Martin påpekte at å se på Sondre gjøre noe er akkurat som å se på et akvarium,det er behagelig å se på og det lager ingen lyd. Det blir litt av en overgang fra tensing leiligheten jeg bor i nå, hvor enhver kveld er Alias kveld og man skulle tro det sto innkaster utenfor.

Ja, det er mye nytt i emminga, ikke nok med at jeg har knept igjen golfjakka (cardigan, men ifølge Caroline så heter det golfjakka, fantastisk) og blitt en såkalt samboer, noe som fikk min gamle sjef til å falle i staver og betro Tonje at hun trodde helvetet skulle fryse til is først. Han, min utkårede, fikk meg til og med opp på fjellet i ferien, også på Rauland av alle steder. Det ordet blinker jo av fare og forslåelse. Og slik gikk det også. De satte meg på et akebrett ned en slalåmbakke og tredde på meg en hjelm. Og dårlig taper som jeg er ble jeg lettere stressa da Sondre begynte å puste meg i nakken, så stressa at jeg glemte den berømmelige S - bakken som sto for tur, istedet gikk det stokk over stein rett frem og det endte liksom aldri. Men jeg vant da. Neste gang gikk det ikke like bra, for ut av det blå kom det er hopp som kastet meg opp i uante høyder. Jeg landet som seg hør og bør på akebrettet igjen, i ekte tegneseriestil, greia var bare at jeg landet med nesa først (typisk utstående jødenese vet dere) og fikk en kledelig "svulst" på venstre side av nesegrevet, samt ca 38 grønne blåmerker og en nakke som ser ut som den er ikledd en usynlig whip-lash nakkestøtte(skrives det sånn, uansett, slike som var så poppis på begynnelsen av nittitallet) Takke meg til storbyen sier jeg. Jeg vil heller bli rana, noe som er ganske sannsynlig tatt mitt nye bosted i betraktning, enn å bli rundjult av ett akebrett.

2009-01-15T03:07:00.000-08:00

jeg er tilbake. tviler forsåvidt på at noen har savna meg, og med tanke på at min ene leser snart flytter inn sammen med meg, og sikkert har mer enn nok med å dele bad og seng med meg, så kan jeg vell like godt legge ned hele bloggen.
men ikke riktig ennå.

Først skal jeg skryte av julegavene mine, unnskylde eksamenskarakterene mine og snakke om innredning og den nydelige genseren på Bik Bok.
Jeg skal legge ut om Israel og Palestina, og forhåpentligvis om Kongo. Påslengt en dæsj av Somalia eller Sudan. Jeg skal poste ett bilde eller to fra nyttårsaften og skryte av the body shop og ex.phil.

I`m not gonna write you a love song

2008-12-16T03:58:00.000-08:00

Jeg har fått begynt ordentlig på boka mi, som ser ut til å kunne utarte seg til å bli forbaska bra, Bella er i fjorden, på jobben er det så rolig at man kan gå hjem med god samvittighet klokken syv og begynne klokken tre. Mine største betenkeligheter akkurat nå er hva jeg skal bruke 1000 kroner på, hva jeg skal spise før jobb - mams har nemlig etterlatt meg med 4 tørre boller og hvordan jeg skal overleve en hel dag uten Kjærst. Han som legger søte lapper i boka mi og som kose-vekker meg hver morgen. Livet er fint, om ikke finest. Og det er herved ulovlig for noen som helst å dø, komme med regninger jeg ikke var klar over eller bestille mat eller mokka fem på halv syv.

Jeg har ennå ikke fått begynt å være sosial på ordentlig. Men det kommer nok. Idag skal jeg henge hos Sandra, og ifølge Bella skal vi drikke vin. Jeg er litt lunken, selv om jeg er veldig glad i vin. Og snart kommer Gekke og Fia.

Her om dagen, mens jeg hengte opp forklær, tenkte jeg at det er begrenset hvor ille ting kan blir når man har en kjærste slik som jeg har. Det høres ut som en utspilt pop sang, men det er hyggelig når realiteten er bra, som oftest er jo virkeligheten ganske forferdelig. Jeg mener "barn dør i Afrika..." og " Kjenner du til den industrien"? Men dette her med kjærst er så latterlig enkelt, hvem sa at kjærlighet var hardt arbeid. Det føles ut som om vi flyter igjennom fordi vi er så innmari glad i hverandre, og dermed blir vi stadig mer glad i hverandre, og dermed kan ting værsågod bare bli tøffere og tøffere. Noe sier meg at dette er en sang av Shakira ellerno...

Når enden er god så er allting godt

2008-12-11T03:13:00.001-08:00

"...........Nå har vi vaska gølve`og vi har børi ved, og vi har satt opp fuggelbånd og vi har pønta tre. Nå sett vi oss å kvile....."

Bortsett fra at jeg ikke har gjort noen av de tinga der så føles det litt som om den sangen handler om meg. 12 timerslesedager om policy begrep, kalde formiddager på lesesalen med termos - entusiastene med ullpledd og Marius- genser ( hvorfor er det så mange på universitetet som KUN kan kle seg til skitur, uansett andledning?) og kolokviegrupper med berikende diskusjoner om staten delegerer makt eller myndighet i en føderalstat, klokken ni om morgenen til duften av dampet torsk, er lagt på is for en måneds tid.Det hele ble avrunda med 13 sider svada om segmentering, korporatisme og ny- pluralisme.Men altså, i hele tatt å kunne skrive svada om noe sånt syns jeg er cred.

Så om jeg ikke har vaska gølvet, så har jeg iallefall vaska meg sjøl. Vi snakker skumbad, peeling og hårkur, etterfulgt av Eight Hour krem og all mulig annen krem, om den så lå stiv og misfarga nedi den fordømte krukka. Og noe annet enn skjørt kommer ikke på tale, til tross for at det snør i vinkel. Nå skal søstrene Falkenhaug erobre byen og shoppe på seg skjev rygg

Jeg har dessuten lest HELE Aftenposten, uten å få dårlig samvittighet. Jeg kan sette på TV uten dårlig samvittighet, hvis jeg vil det. Og jeg har ingen planer for kvelden, og har fremdeles ikke dårlig samvittighet... jeg har ambisjoner om å se Nobel konserten og Blåfjell og kanskje en film. Også skal jeg se på Kjærst.

nå skal jeg hjem å gjøre meg fet

2008-12-09T10:29:00.000-08:00

noen av dagens lyspunkter

- fikk sove til halv ti. Selv om det innebærte en grov forsovelse.

- fikk tre spontane godteriting av Sandra hvorav alle var gode

- klarte å dusje vekk vondt i hodet og massere min egen (!) nakke slik at det ble bra igjen

- spiste billig roastbeefting

- siste dagen før siste eksamen, det innebærer at det ikke er lenger til jeg kan erstatte Rommetvedts anti - segmenteringstese med formålsløse gjøremål og kreative krumspring

- er helt rolig før kommende eksamen, og vet ikke om det har med ølen jeg drikker eller bare stor personlig kontroll, eller rein skjær dumhet

- jeg fikk fri til torsdagen... og dermed skal dagen brukes til kaffe med søs,lese litt i en bok jeg kan legge fra meg, shoppe julegave til meg fra bestefar, svømming på Park og en rolig middag med kjærst med stearinlys og film og en spasertur. Som et gammelt ektepar med andre ord.

- filmsnutter av folk som vinner, vi snakker alt fra Kurt Nilsen til Grethe Waitz.

- Bård og meg sin sammenlikning av politisk integrasjon med forhold. Og Bård sin "før jeg gifter meg skal jeg være nøye med at kona mitt sitt komparative fortrinn ikke er det samme som mitt, med andre ord, hennes skal være å lage mat"

- Sandras nye Radka Toneff CD

- Tanken på å varme seg på et Rommetvedt bål......

det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe...

2008-12-07T08:59:00.000-08:00

Hodet mitt er fullstendig overloaded av info om årsaker til krig og prinsipper i WTO og denslags, men jeg er allikevel usikker på om jeg kan nok og om jeg klarer å skille de forskjellige tingene fra hverandre. Det er ikke en god følelse. Det føles ut som om jeg drukner. Men det hjalp litt å dra på juleshopping med super - kjærst. Nå spankulerer han rundt i sin nye blåstripete pysjbukse og er super heit. Dessuten har jeg fått meg en ny blå kjole, med halterneck knyting, som er stram i midjen og med et stort skjørt, passer min kroppsfasong ypperlig. Må bare finne noen edgy sorte sko (har noen kandidater), øredobber og armbånd med kant og en kul clutch så det ikke blir for søtt og klassisk. Ikke noe perleøredobb på denne jenta. Heller ikke noe teit sjal. Dessuten har jeg ambisjoner om å dra på meg tykke ullstrømper, en oversized sort second - hand cardigan og de høye støvlene mine, samt ullsokker, når vi skal se på raketter. Jeg nekter nemlig å fryse. Folk som fryser pga for lite klær er idioter.

Dessuten ble det to nye tights siden jeg snart er en arbeider igjen, samt ny maskara (livsnødvendig) og pakke til LT og en til Kjærst. Kjærst drukner i produkter fra The Body Shop om dagen. Men det er ikke noe synd på han. Dessuten spiste vi Foccacia og drakk kaffe mens vi spaserte/skled gjennom kalde Oslo gater. Nå mangler jeg gave til Bella og litt mer til LT så er jeg i boks.

Til onsdag er alt dette styret over, jeg skal feire det med en øl sammen med Camara og så skal jeg hjem til Sandefjord.

W

2008-12-05T00:40:00.000-08:00

"Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen."

Aristoteles

Så derfor er det bedre å studere. Men akkurat nå gleder jeg meg faktisk til å være kvitt den dårlige samvittigheten når jeg ikke leser. Jeg gleder meg til å lese en skjønnlitterær bok. Kjærst lot meg velge en bok igår og jeg tok min tid for å si det sånn, og jeg endte opp med Elsa Morante sin "Historien" Den stirrer på meg fra bokhylla mi, og lover meg late kvelder og lange morgener, før og etter jobb.

Igår var Kjærst og meg på kino. Vi så W. Altså, filmen om George W. Bush. For det første likte jeg at han ikke ble fremstilt som dum slik alle andre, deriblandt Micheal Moore, forsøker å gjøre. Man er ikke dum når man er amerikansk president. Man kan være mye annet. Men ikke dum. Derimot viste filmen Bush som en litt taktløs og upolert, men ikke en direkte usjarmerende cowboy.Med et stort ego. En folkelig sjargong for folk i Texas, for å dra alle over en kam (noter: Erykah Badu er fra Texas).For folk som ikke er fra Texas blir det vel mer som et stort braut.

"Bak enhver stor mann står en sterk kvinne" passer temmelig som beskrivelse av Laura Bush sin fremtoning i filmen. Hun er ganske langt fra Hillary for å si det sånn, selv om jeg mistenker at Hillary ikke er menneske i det hele tatt. Laura ser ikke ut til å være spesielt krevende - ikke i forhold til mannens alkoholmisbruk (som takk og lov ikke er overeksponert i filmen) vidløftige planer, hun kommer ikke engang med irettesettende kommentarer når ting går over stokk og stein. Men det ser ut til at hun tar imot når ting faller, hun støtter når ingen andre gjør og sitter ellers pent og pyntelig ved sin manns side. Jeg tror man må være ganske sterk for å sitte så rolig.

Filmen hevder at Bush sin drivkraft hele veien er å bli godtatt av sin far. Om det så er å invadere Irak for å finne Saddam. Det er jo i og for seg interessant, og gjør meg sjeleglad for at Bush sine lange år endelig er over. Selv om jeg ikke har tro på de store forandringene. Videre lurer jeg på hvor mye Colin Powell har betalt Oliver Stone for å bli renvasket og helliggjort.

Uansett. Se filmen. Fantastisk bra skuespillere, med unntak av Condolezza Rice som så ut til å ha ticks eller komme rett fra MadTV. Dessuten er det uansett alltid befriende å gå på filmer hvor store menn gråter.

2008-12-02T08:30:00.000-08:00

Kjærst er syk, han sover i senga mi, og har pandaøyne og varme ører. Jeg tror jeg begynner å bli syk, det gjør vondt å svelge, å tygge, å spise. Jeg har vasket stua og rommet, det lukter grønnsåpe over det hele. Kaffeluktelys er tent. Under en uke til eksamen. Hjelp.

cha cha cha

2008-12-01T03:00:00.000-08:00

Denne helgen har vært super. Den har vært rolig og stille, men absolutt fabelaktig. På fredag inviterte kjærst meg ut å spise, tanken var Mucho Mas, men der var det fult så det ble Egons. Som vanlig. Men det er en grunn til at vi alltid havner der. Etterpå så vi gullrekka sammen med Fia og noen øl. På lørdag var det på tide med juleshopping, og jeg er snart i mål. Til og med spekulert meg frem til en kjærestegave. Jeg har nemlig bestemt meg for å ha minst mulig å gjøre både før og etter jobb i jula, jeg skal iallefall ikke jakte på halvhjerta julegaver. Man skal ikke gjøre stykkevis og delt, det man kan gjøre fult og helt, sies det. På lørdag kveld lagde kjærst sykt god mat til meg (fløtegratinerte poteter med kyllingfilet i mexicansk marinade og fløtesaus med salat) og det er sant som Fia sier. Han er ikke som alle andre fyrer. Vi så War, Inc som er en parodi på amerikansk utenriks og sikkerhetspolitikk, fryktelig moro, men kanskje mest for spesielt interesserte.

Søndag ble det litt lite lesing, men desto koseligere, med julemarked på Blå og frokost på Noahs Ark sams med Fia. Og på kvelden var det kveldstur, lesing og Grandiosa.

Dessuten har jeg kjøpt honning shampoo og balsam fra The Body Shop. Og gjett hva, DET FUNKER! Håret mitt er mykt som ei barnerompe. The Body Shop er virkelig underbart, gode verdier og naturlige produkter. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg mest sannsynlig er utsatt for god markedsføring (akkurat som Benetton med alle de gode menneskelige verdiene som brukte heroinavhengige i reklamekampanjene sine for å få de tynne nok.. på den annen side kan man jo konkludere med at de iallefall ikke utelot noen da. Unntatt de tykke) men når det gjelder hårprodukter så kommer man ikke langt med god markedsføring hvis produktet suger. Gikk forbi en frisør på Grunerløkka som solgte Sasson produkter... det kriblet i magen.

Akkurat nå gjenstår 16 sider med Offentlig Politikk og Administrasjon, og da er jeg ferdig med pensum. Da skal det kun leses fra ni til fem hver dag, uten et snev av dårlig samvittighet.

ingen som vekker meg ved å være våkne

2008-11-26T14:14:00.000-08:00

Vi kan ikkje eige kvarandre

tusen dikt har fortalt oss

at vi ikkje kan eige kvarandre

men vi kan låne kvarandre

og gløyme å levere tilbake...

Jeg skal legge meg. Mens folk dør av terror i India, ikke engang Mengele Zoo klarer å rettferdiggjøre det akkurat nå, men jeg legger meg fordet. Jeg tenker at jeg uansett ikke kan gjøre noe fra eller til. Jeg tenker at jeg heller skal fylle vannglasset slik du pleier å gjøre, prøve å tenke at det er godt å ikke måtte sove i sprekken mellom senga og madrassen - selv om det er der jeg finner meg selv om morgenen, om du er der eller ei. Jeg er trøtt av å stå.

Jeg får en melding av mams om at mailadressa hennes er torhild.fallengbug, men jeg greier ikke helt å tro på det. Jeg syns isåfall det hadde vært veldig rart.

Noen ler og jeg tenker at jeg sikkert kunne gjort noe mer brukbart idag enn å bare lese, jeg kunne stått opp fra de allerede tenkte tankene og prøvd å tenkt sammen mine egne. Andre pleier å føle at de leser så lite at alt annet de har gjort er ubrukelig. Jeg føler jeg er langt fra menneskene om dagen, også slår det meg samtidig hvor lite jeg bryr meg om hva menneskene tenker om meg. Det er fordi jeg kjenner Bella og Bella sier at det ikke betyr noe, fordi hun liker meg selv om jeg noenganger mener for mye eller mener det for høyt. Også er det fordi Fia går med slips og hatt og rare klær. Samtidig bryr jeg meg veldig mye om hva de andre menneskene tenker på sånn bortsett fra akkurat hva de tenker om meg.

Selv tenker jeg for det meste på integrasjon og globalisering. Jeg tenker at IMF og Verdensbanken er direkte ekle. Og jeg tenker at det er hull i vinterskoene mine. Det siste tenker jeg på fordi det rett og slett er umulig å overse det. Det er derfor jeg har flyttet inn i de røde strømpene mor engang strikket til meg, og jeg humrer, og tenker at jeg kanskje kan stå på dem politisk fremdeles.

Kan du?

2008-11-26T05:36:00.000-08:00

en hjemmebakt muffins. en pose Ifa. En kopp krydderte. Og en bok om kommuner. Og enda en bok, om europeisk integrasjon.
Noen som har lyst til å kidnappe meg? Anyone?

2008-11-24T03:28:00.001-08:00

Det er mandag. Håret er tørt, klesskapet vinker med sin mangefullhet og det er noen som har så fryktelig mye å si om lokalpolitiske styringsmodeller. Boka spør om Does politics matters? og jeg spør om akkurat det samme idet jeg runder siden om EØS avtalens påvirkning på norges trygdeordninger. Klokken er halv ett,jeg har seks timer bak meg, og seks timer fremfor meg. Hvis jeg ikke, mot all formodning, blir påkjørt av trikken når jeg løper over veien for å hamstre nødproviant.

Kristian Hvalen gjester P4 og dermed var det over og ut. P3 er ofte så utrolig masete, og P1 er for middelaldrende mennesker og mamma. Som forsåvidt kanksje er akkurat det samme. Men så er verden litt fin allikevel, fordi jeg har funnet ut at man sitter innmari godt hvis man legger dyna over pinnestolen og etterpå skal Kjærst og meg spankulere hånd i hånd, kjøpe kaffe, kikke i butikkvinduer og snakke om fremtida som ser ut til å bli i vårt favør hvis vi får det slik vi vil. Og det ser ut til at verden så langt har vært ganske lydhøre ovenfor oss. Så det kan umulig snu nå. Dessuten har man jo ikke vilje for ingenting. Visste du at det er tre ganger så stor sannsynlighet for å bli "skilt" ved samboerskap, som det er for gifte. Uansett om det er barn innblandet. Det er med andre ord bare å gå igang med å gifte seg først som sist. Vell og merke var det jeg, som overmodig unge, som sa at "Gift er ikke noe man blir, det er noe man tar" Jeg får heller bite ordene i meg, først som sist.

Men, gudbedre, det er lenge til ennå. I mellomtiden er det diskusjoner om hvem som skal henge opp vasken, "og kan du værsåsnill å ta ned dolokket etter deg" eller "hvorfor er jeg som alltid må....."

Igår så jeg Moonsoon Wedding. Jeg har sett den noenganger før. Men jeg liker den veldig godt, selv om det helt tydelig er en dame sitt verk, det merker ganske tydelig ved at menn i filmen fletter hylleblomsthjerter, tilgir utroskap, danser for åpen scene osv. Og dermed gjør det enda vanskeligere å være en vanlig mann i to sko utenfor et manus skrevet av en kjærlighetssyk kvinne i sin beste alder. Sant å si så ville det vært veldig fleipete om Sondre hadde stått på knærne omgitt av stearinlys og ett hjerte av hylleblomster som han hadde fletta sjæl når jeg kom hjem fra Blindern. Men jeg liker hvordan kjærlighet tar forskjellige former og uttrykksmåter i den filmen. Noenganger tenker jeg at kjærlighet handler om å ville andre vell, og ikke minst å vite at den andre bare vill deg vell. slik at ting som blir sagt alltid vil bli forstått som ment sagt i kjærlighet. Det er derfor jeg så ofte tillater meg å si så mye.

2008-11-23T21:11:00.000-08:00

klokken er 06:11 og jeg er klar med Kontantstøtten og en kopp te. Det er stille i Oslo, man må bare stå opp tidlig nok. Bak meg er en uoppredd seng. Den tenkte jeg skulle funke som motivasjon.

2008-11-20T02:31:00.000-08:00

jeg er faktisk fortsatt i Sandefjord. Mot all formodning. Jeg er ikke så veldig trøtt heller, og med tanke på at klokka er halv tolv har jeg rukket en del; skiftet fylling i en tann, lest Dagbladet, Aftenposten og Norsk Ukeblad (?) men ikke bokbilaget som Dagbladet lovte meg. Jeg har gjort matvareinnkjøp. Skrevet ti sider notater på dataen til morgendagens kolokvie. Korrespondert med Mams (Tenerife) Kjærst (jobb) og Fia (Oslo) Og nå skal jeg koke meg en dråpe kaffe og begynne på en ny runde med offentlig politikk og administrasjon. Reint helvete.Og jeg gleder meg til å lage middag til kjærst.

Er jeg iferd med å bli et husmoremne?

en kjedelig kujon

2008-11-19T03:48:00.001-08:00

Det er en ting du å gjøre. Og det er å høre på Ingrid - Olava sin cover av Jokkes "Her kommer vintern" Med en gang!

Idag skal jeg visstnok "hjem" til Oslo igjen. Hjem til trange trikker, kjappe middager og lange lesedager i pysj. Et sted hvor verden utenfor er fire etasjer ned, og selv om du går ned de fire trappene føles det ikke som om du har kommet til rett sted. Det jeg prøver å si er at jeg av en eller annen grunn ikke vil hjem akkurat idag. At jeg heller vil fortsette å fete meg opp på solide middager noen andre har betalt og laget, sove i senga til Kjærst selv om det innebærer å stå opp klokken halv syv og slippe å jogge om kapp med bilene. Gå tur om natta i klær som ikke er mine bare for å finne ut at det er absolutt stillhet og at lufta dirrer av en overkommelig kulde. Det kan ha noe å gjøre med den som går ved siden av. Jeg tror det er stillheten jeg ikke finner i Oslo, det er ikke noe fred å få. Altså, det er gøy med alle menneskene, det er fint med alle mulighetene - som jeg uansett aldri benytter meg av, det er befriende med nærheten til absolutt det meste... unntatt denne stillheten altså, som jeg ikke visste at jeg likte før den var borte.
Dessuten blir jeg ikke noe glad av overdrevent positive folk bestandig.

Noen ganger er det fordi jeg er så kjip at det er fordi det er 5 millioner mennesker som har dødd i Kongo og jeg skjønner ikke hva du gliser av, er det noe du forsøker å skjule, har du problemer? Men skulle vi tenkt sånn kunne vi jo alle bare hoppa i havet og driti i det, jeg prøver å ikke la meg irritere. Men jeg blir glad av Tonje da, hun er positiv inntil det surrealistiske. Og hun mener jeg tenker for mye. Tenker for mye på ting jeg ikke trenger å tenke på. Jeg tror jeg velger å ta det som et kompliment. Selv om det ikke er et forsøk på å imponere.

Jeg skal altså til Oslo. Hvor jeg tross alt har både kjøleskap&TV. Og da har jeg visstnok akkurat det jeg trenger for å leve....

2008-11-17T06:08:00.001-08:00

min desember innebærer lesing frem til 10. desember, da er nemlig min siste eksamen. Etter dette ser det sånn her ut...
11.12 13. 00 - 19.00 (+ 1 time ++++ i vasking etter hver)
12.12 13.00 - 19.00
13.12 9.30 - 17.00
14.12 13.30 -18.00
15.12 13.00 - 18.00
16.12 13.00 - 19.00
18.12 13.00 - 19.00
19.12 13.00 - 19.00
20.12 11.00 - 17.00
21.12 13.30 - 18.00
22.12 13.00 - 19.00
23.12 13.00 - 19.00
27.12 11.00 -17.00
29.12 11.00 - 17.00
30.12 11.00 - 17.00
31.12 11.00 - 15.00

... og det er jo bra. For da får jeg penger. Apropo penger så har jeg brukt noen idag. Men nå må jeg lese

come what may

2008-11-12T05:19:00.000-08:00

" because using force, where he has no right to get me in his power, let his pretence be what it will, I have no reason to suppose that he would take away my liberty would not, when he had me in his power, take away everything else"

- John Locke -

Mellom 1816 og 2005 har det vært 420 kriger med over 1000 døde. 250 av dem har vært etter 1900, og disse har resultert i at 47,5 millioner mennesker har måtte bøte med livet i direkte krigshandlinger. Det jeg lurer på er hvor overbefolket hadde ikke jorda vært hvis det ikke hadde vært for disse krigene. Og videre så er det faktisk rom for å forstå det slik at så lenge du ikke tilfører jorda noe som ingen andre kan tilføre, så er det beste du kan gjøre for flertallet å dø.

Men på den annen side blir dette vell deterministisk for en person som sitter i fjerde etasje på Grunerløkka, for hva da med klærna mine hvis jeg skulle dø? Dessuten er badet, kjøkkenet, sengetrekket og trappa nyvaska. Og Kjærst kommer etterpå. Det er i det hele tatt mye å leve for idag. Og imorgen drar jeg hjem fordi jeg fortjener det. Jeg fortjener poteter, badekar og senga til kjærst av den enkle grunn at jeg ikke har gjort noe jeg ikke burde ha gjort.

Jeg husker den gang man var 16 år og det gikk inflasjon for indie barna i å lage like-lister. Mitt i avsnittet om forsvarskrig lagde jeg en like liste, og fant ut at den så ganske lik ut som den gang, med unntak av at jeg ikke liker alt som er prikkete (herregud) og jeg ser ikke opp til Rosa Luxenburg. Og den derre regn på sommervarm asfalt er vel en smule oppbrukt, særlig med tanke på at det er mye som lukter bedre. Men mislike - lista mi, som javel, lukter av Nemi, har fått en del flere punkter....i tillegg til alle som undertrykker, lager våpen, er slemme mot damer og Bush å sånn...

- Vinter, spesielt når det er en såkal(d)t slapse-vinter hvor ingen sko er gode nok.

- Å stå opp før halv ni

- Baldersheim og Rose, forfatterne av den ene av de mange offentlig administrasjons bøkene mine. Og som har lykkes i det som jeg tror er alle lærebokforfattere i dette fagets misjon; få folk til å velge noe annet så det ikke blir så trangt om plassen

- julekaker. Når man først skal ta bryet med å lage kake, hvorfor ikke iallefall lage noe som smaker godt?

- Overideologiske idealistiske naive masete mennesker over 17 år.

- Sorry, men Matrix skinnfrakker på emo fyrer

- blodtørstige FRP tilhengere uten gangsyn eller talefeil.

- biff, eller store stykker av kjøtt i det store og hele. I det hele tatt å lage mat.

- skittenhet... jeg hater alt som er møkkete bortsett fra barn

- den oransje flekken på den nye pulten min

- latskap

- overøkonomiske mennesker fordi de setter meg i et dårlig lys

- klarer fremdeles ikke helt å svelge Bukowski, eller whiskey, eller brune alkoholdrikker som ikke er rom eller øl

- å stå i kø eller i det hele tatt å vente.

- mislike lister

og ellers så er det relativt plagsomt med klagete mennesker.

2008-11-10T04:12:00.000-08:00

Siden sist har Obama blitt president, Kongo har blitt fullstendig kaos og offentlig politikk og administrasjon har overgått seg selv i kjedsomhet ved å tildele meg 12 sider om sentralforvaltningens historie. Dessuten har Hanne Marit blitt 21, jeg vet nå hva en liminell fase er og jeg har fått biografien om Lenin å sikle på. Den ligger i bokhyllen og lover meg gode dager i en dyp sofa med chai te . Bildet ovenfor er fra den helgen hvor kjærst kidnappet meg til et hotell i Kragerø, og jeg kunne fullstendig dedikere meg til Morgenbladet, Magasinet og Nytt på Nytt. Slå av telefonen, late morgenere, lange måltider og plaske rundt i ett basseng på dagtid.

Jeg syns ukene har gått som dager denne høsten, det har vært så uendelig mye nytt å lære, takle, overkomme, lese, nyte, bli kjent med, omstille, tenke på og ta stilling til. Men jeg liker det. Iallefall nå når det hele begynner å bli oversiktelig.

Igår bakte kjærst kanelboller, som jeg har trykket i meg i hele dag bare for å overleve sentralforvaltningen. Kjærst lager mat og baker og i begynnelsen følte jeg meg ganske dårlig og utilpass. Ikke at jeg lager mat, men det var som om at jeg likte bedre at ingen gjør det istedenfor meg. Det er en slags integrert norm i meg at det er jeg, jenta, som skal gjøre det der, så mye for en ungdomstid spekket av kvinnekamp og kjønnskvoteringsargumenter liksom... det er sånne ting du kan kjempe for når det er ryddig hjemme. Kanskje det er derfor så få som kaller seg feminister. Det er like selvsagt som at alle damene reiser seg og rydder etter middagsselskap. Jeg prøvde en stund å bli sittende i protest, men det føltes ikke spesielt godt det heller, jeg ble i praksis bare ansett for å være en lat og uoppdragen slabbedask. Men det føles bedre nå, iallefall når bollene hans blir så fantastisk gode. Jeg tenker at jeg heller får kompensere med noe annet. Kvinnfolk er ikke hva de var nei

Har nok en gang vært på kino, James Bond, Quantum of Solace. Trodde aldri jeg skulle se Bond på kino, på den annen side skulle jeg heller aldri bli lærer. Det verste er at det ikke var så verst. Selv om jeg tar meg selv i å tenke på barna til han som faller utenfor fjellskrenten der, og hvor kjipt det er for arbeiderne å komme på jobb etter at Bond har lekt seg her. Jeg er med andre ord i ferd med å bli ett kvinnfolk i denne forstand. På den annen side så trenger man ikke tenke på det, man kan bare lene seg tilbake og tenke at de gode intensjonene vinner alltid. Svinn må til. Tenker jeg og ser at det snart ikke er flere kanelboller igjen.

dessverre/heldigvis

2008-11-04T07:12:00.000-08:00

igår kom det en gammle mann på trikken. Han hadde en indianer-frynse jakke, en kjempe sparkesykkel og en hund. Litt rart. Det stoppet dessverre/heldigvis ikke der for banet begynte å bane seg i vei mellom midtgangen, mot den ene, av de mange, ledige plassene. Det ble litt rart, med tanke på at han hadde både hund og denne store sparkesykkelen medpiggdekk som han drev og skamflerte alle de gamle damene sine støvletter med. Han fikk lirket seg inn på setet omsider, og da han omsider hadde innsett etter mye om og men at det ikke var plass til både han, sparkesykkelen og hunden, så plasserte han dessverre/heldigvis hunden på fanget. Og det var en stor hund. Her snakker vi ikke om de rottene i bånd som piper nedover Grunerløkka flagrende etter all verdens homsedivaer og stillettkledde pelsvestkledde blekemiddelskadde kvinnfolk. Det så forsåvidt reint koslig og ganske ekte ut. Dessverre/heldigvis satt det på setet foran en gutt du har sett før. En gutt med bleika sleik, sånn passe ujevnt gulrotfarga med hvit genser (hvor var boblejakka sier jeg, de har jo brukt de forbanna boblejakkene siden tidlig september) og det hele ble ikke ordentlig rart før hunden sakte, men relativt målrettet, lente seg fremover mot guttens øre og slikket ordentlig til, hvorpå gutten responderte med ett hyl ikke ei jente på åtte år i rosa boa verdig.

Det er derfor jeg liker å ta trikk. Det er en form for tvangsosialisering, eller tvangskikking. Og jeg elsker å kikke. Akkurat nå derimot er jeg veldig glad ingen kikker på meg. Først og fremst gjør jeg ikke det jeg skal gjøre...men det har jeg ikke gjort siden torsdag forrige uke så det er forsåvidt ok. Men jeg ser ut som et takras og venter på kjærst så det gjør vondt i magen.

å sette hjorten til havresekken

2008-11-03T02:33:00.000-08:00

karpe diem - fireogtyvegods

jeg er dum som...
a) sover til klokken elleve, etter å ha ettertrykkelig bedt kjærst om å vekke meg både klokken halv ni og halv ti, når jeg har en god del Offentlig Politikk og Administrasjon jeg skulle hatt lest før klokken 09.00 imorgen.
b) som drikker ølen min altfor fort, noe som gir ringvirkninger frem til fire neste dag, når jeg er i en by jeg ikke har vært i før.
c)som snakker i vei om "åja, du bor sammen med dama di" bla bla bla... når det jo er slutt&sårt og alt det der
d) som later som jeg ikke bryr meg når jeg bryr meg aller aller mest

Det var heldigvis bare fire punkter, jeg kan leve med det, selv om b & d bør markeres med rosa markeringstusj og tre kniver i hjertet. A skal jeg alltids greie å ordne opp i, selv om det kan gå utover planlagt kveldskos. C er jeg faktisk ikke så veldig lei meg for, jeg tror man blir skadefro av å være i ett så bra forhold som jeg er. Muhuawaa

Jeg har vært i Trondheim og det har jeg aldri vært før. Men det var fryktelig flott der, dessuten var Bella der, så da hadde det egentlig ikke gjort noe om det var Torstrand i byform. På fredag fant jeg en fyr som hadde lyst til å diskutere objektivitet vs. subjektivitet, og det har jeg ikke gjort siden jeg var 16 år. Deprimerende at det kun er en repetisjon av de samme argumentene, jeg mistenker at jeg ikke har blitt noe smartere siden den gang. Også drakk vi øl. Men det er en helt annen historie. Første del av lørdag må vi utelate hvis jeg skal kunne fremstå som en nogenlunde dannet person. Men andre del var fin, da var vi hos OC (kjærst venn) på vors, og etterpå dro vi ut. Kjære vene. OC og Kjærst hadde helt like fakter, og oppførte seg egentlig skremmende likt. De setter der litt på vent, humrer godt, og bare plutselig skyter de en eller annen kommentar fra hofta som det tar tid å summe seg etter. Deretter styrer de med glass, musikk, rydding og generell velvære. Og blir like fornøyde ettersom kvelden strekker seg ut og alkoholen når vitale organer, hyggeligheten stiger proposjonalt med alkoholinnholdet - og med det gode utgangspunktet for dem begge når det gjelder vennlighet så er det sikret suksess.

Det var genialt å se Bella igjen, hun er en konstant ting i min tilværelse, alltid vært det og vil nok alltid være det. Det er liksom ikke så mye å si om den saken.

Og nå er det november. Min november kommer først og fremst til å bestå av fryktelig mye lesing, men ikke så mye bekymring som oktober gjorde. Denne lesinga skal nemlig kombineres med en rekke pauser med kakao, film, øl, kjærst, kafe osv osv. Og det skal gjøres med god samvittighet, det er jo en universiell regel at det er begrensa hvor mange timer man kan lese i strekk og fortsatt få det med seg. Jeg skal vell og merke ikke gå til skrittet Matpakke eller termos med harsk kaffe, iallefall ikke før økonomien forlanger det. Så november er ok, så lenge snøen holder seg unna, det blir kanskje verre med desember......

2008-10-30T13:35:00.000-07:00

"du tror du eier jorden som du trår på"

Pocahontas

en ting er å høre om grov urettferdighet fra dypt engasjerte raddiser som gir bort studielåndet sitt til alenemødre i Bangladesh, det er noe helt annet å lese om opplagte urettferdigheter fra en nøktern skolebok.

Foreksempel om vannfordeling av Rio Grande mellom Mexico og USA, mellom ett utviklingsland og verdens supermakt, mellom ett land som anser vann som ett fellesgode og mellom ett land som anser vann som noe man kan eie. For det første har USA tappet deler av grunnvannet som jo fører til uttørring og saltforgifting av mat, det skal sies at USA i ettertid har innrømmet dette og imøtekommet det på ett slags vis, uten at noen kan fortelle meg hvorfor. For det andre har USA spadd opp en avtale fra 1906, med andre ord før kvinnene fikk stemmerett i Norge og året etter vi var ute av unionen med Sverige, som gir USA ensidig rett til å regulere Rio Grande. Dette bruker USA for alt det er verdt mot utviklingslandet Mexico, som ble kjørt inn i en den økonomiske Tequila krisen ved NAFTA samarbeidet, som kort fortalt gikk ut på at tidligere statlige anliggender måtte privatisereres slik at USA fikk investere og benytte seg av dem, noe såklart også Mexico hadde ett utbytte av. Mexico lånte for å kunne privatisere, verdien på pengene falt dramatisk, og Mexico mistet til slutt sin tilbakebetalingstroverdighet da dollaren steg og landet ramlet sammen, noe som gikk spesielt utover de fattige av de fattigste. Økonomien til Mexico kom seg på beina igjen - ved hjelp av USA sin investeringer, men det sosiale forfallet forble...... spørsmålet som er verdt å stille seg er om liberalisering alltid er det beste tiltaket for utviklingsland? Hvem vinner aller mest, og står tap og vinn i forhold til hverandre?

Det er også historien om Cochabamba, i Bolivia. Bolivia måtte på åttitallet åpne for privatisering av vannet sitt for å imøtekomme krav fra IMF. IMF er kort fortalt ett pengefond som gir kortsiktig økonomisk hjelp til fattige land, og de landene som spytter inn mest penger har ditto mest makt. Bechtel, ett transnasjonalt selskap privatiserte dermed vannet, og prisene på vann steg med hele 200% nesten over vannet, noe som fikk store ringvirkninger for Bolivias generelt sett fattige befolkning. Fantastisk nok klarte befolkningen i byen Cochabamba å mobilisere til kamp, opptøyene førte til at en gutt ble drept og hundrevis såret, men de klarte (utrolig nok) å jage Bechtel på dør, sikkert ved hjelp av de sosialistiske kreftene som har boltret seg i Bolivia i det siste. Evo Morales er stadig igang med å gjøre Bolivias ressurser statlige, noe som ikke faller i god fisk hos typiske "utnyttelsesland" som USA: Bechtel kom selvfølgelig med ett økonomisk krav, for "tort og svie" men for ikke så veldig lenge siden frafalt de dette kravet,de ville bare ha 3 dollar???? Franskeide Aguas del Illimani, nok ett vannselskap, ble jaget på dør i 2007. Det er jo en litt god historie, selv om Bechtel sikkert ikke gjorde det for å være greie....

I 1974 forsøkte Jamaica å sette råvareprisen på alumina skulle stå i forhold til prisen på aluminium på markedet i USA. Dette var en av teoriene som dukket opp på 70 tallet når det gjaldt forholdet I - land/U - land, men den ble aldri tatt riktig på alvor fordi det sammenfalt ikke med interessene til de råvarehandlende landene. Ferdigvarer danner jo prisindeksen. Først gikk det relativt greit og Jamaica fikk en liten opptur på sin mildt sagt deprimerende økonomi, for deretter å falle noe enormt. Det var neppe etterspørselen som sank på en så viktig vare som aluminum, det var nok heller USA som fant nye markeder å erobre.

Det er ikke ulogisk, men provoserende, i så måte at det blir tydelig at vi i de rike I landene ikke ønsker vekst i U landene. Vi har lyst til å sende den lille fliken av BNP hvert år, også kan de ellers holde kjeft - det er nok å måtte tenke på dem ved hver TV-innsamling. U landene får absolutt ingen gehør på forhandlingsrundene i WTO, de er også uten mulighet til å få makt i IMF eller Verdensbanken. Dette er det mange og kompliserte grunner til, det spørs dessuten også helt hvordan man ser det. Men først og fremst, i enhver konktekst, er det urettferdig. Først blir de holdt som kolonistater og ribbet for ressurser, men da iallefall i full åpenhet. Det er like mye imperialisme i dagens samfunn, det bare er ikke offentlig. De rike landene velger hvem som skal ha makt etter sitt forgodtbefinnende, såklart ikke offentlige - her snakker vi via økonomiske ressurser og skjulte operasjoner, og likeledes tømmer de landene for ressurser som såkalte "motytelser" for å få være med på det liberalistiske markedet, som de faktisk ikke får være med på. (70 % av eksport av råvarer fra U land ble kontrollert av transnasjonale selskaper på 80 tallet, det er liten sannsynlighet for at det er mindre idag)

Det står svart på hvitt. I "Økonomisk globalisering og politisk styring" det står på wikipedia, det står i tidsskrifter det står på bloggen min og mange andre sin. Det står i offentlige papirer. Det står at verden er et urettferdig sted hvis en er født på feil sted, at verden generelt sett suger og at den personen mest sannsynlig kommer til å dø av det, hvis han ikke dør av AIDS først. Som er en annen diskusjon jeg forsåvidt skal følge opp med.
Det står svart på hvitt, streka under av markeringspenn, men jeg klapper sammen boka istedet....

El dia mi suerte

2008-10-28T13:05:00.000-07:00

Første blogginnlegg ved min nye pult, til Hector Lavoes` "Todos tiene su final" som ikke er beskrivende for situasjonen. I stua ser det ut som om det utspiller seg en romantisk scene, men så er det bare Tonje, mams, paps og meg som har spist hjemmelaga appelsinmuffins. Ganske lite romantisk. Men veldig hyggelig. Ett godt adjektiv for hele dagen igrunn... en lat morgen etterfulgt av kaffe med Kjerstin, ett kapittel jeg forsto i global økonomi, og så enda to timer med Kjerstin. Jeg hoppa av trikken ved Ullevål for å gå hjem, mens jeg hørte på "El dia mi suerte" og nærmeste salsa meg mot Sagene skole. Lufta var klar, som på når det nettopp har snødd, men ikke fult så kaldt. For en gangs skyld hadde jeg heller ikke tatt på meg for mye. Jeg panta etterlatenskaper fra helgens festligheter som finansierte en Taco Grandiosa, det kan man kalle vinn-vinn. Mams og Paps entra leiligheten med hendene fulle av Ikea ting (til meg) og privat skru-opp-og-henge -opp-mann, Og nå skal jeg avrunde kvelden med å skrive litt på oppgaven min, som etter mitt øye kun mangler en konklusjon. Og det skal jeg få til før fredag.

Imorgen ettermiddag kommer kjærst, etter at jeg har lekt med Kjerstin og Fia, sett over oppgava til Line og forhåpentligvis lest ett kapittel. Kvelden er ikke brolagt med en eneste plan, jeg tror vi skal gå en tur i all den friske lufta mens vi varmer henda på seven-eleven kaffe, og holde litt rundt hverandre i midten av en park. Slike ting man gjør når man er glad i hverandre, og som single folk ser helst at du lar være å fortelle om.

Har jakta på gode mote blogger i det siste, og har funnet en gjeng. Skal legge dem ut med en liten presentasjon når jeg har fått riktig oversikten, det kan jo hende at det er i mine to leseres interesse. Dessuten kommer det et nytt motemagasin i Norge, kalt Personae. En litteraturviter og forlagsdame står bak, og det blir ikke den vanlige mote-vinklinga. Det skal visstnok inneholde litt dypere artikler om trender og fenomener, type moteverdens svar på Morgenbladet. Uansett, jeg gleder meg stort. Jeg liker dype ting. Og jeg liker mote. Og ikke minst liker jeg gode kombinasjoner.

Har tenkt mye på å bli veggis igjen i det siste, kjenner at jeg har veldig lyst mens jeg på den annen side får litt dårlig samvittighet av det. Blir så mye styr, iallefall nå som jeg blir bedt på familiesammenstelninger av andre enn min egen familie. Men, kanskje over jul... og nei, det har ikke noe med gårsdagens Oprah å gjøre.

Mon tro om jeg ikke skal toppe kvelden med appelsinte og luktelys....

mojito&kjærlighet

2008-10-27T01:56:00.000-07:00

"alle forhold er som en reise, og noen ganger er denne reisen mer som en telttur til drangedal, og da er det kanskje best å holde seg hjemme"

astrid & kjærligheten

Sitatet over er ikke tuftet på noe spesielt. For min egen del er forholdet mitt som en penthouse leilighet i London. Men jeg skjønner hva ho mener allikevel for å si det sånn.

Det var en helt ok morgen. Det er mandag, det var dermed mandags-frokost klokken halv ni. Det var blanke ark og tegnestifter, og en ny Novegia. Men så begynte jeg å plage meg selv med diverse fortider. Så nå er det, så langt, en helt passe mandag. Men det var en fin lørdag og søndag. Ingen lesing ingen oppgaveskriving, bare kos så langt øye kunne se. Frokost på Frogner og Magasinet. The Body Shop og salg på Bik Bok. Øl og Mojito. Som jeg tidligere har klaget på har jeg bare nippet til vin i det siste, så da Sandra disket opp med ei flakse så løp vi for å kjøpe mynteblader. Dessuten fikk dansefoten utløp for frustrasjon. Tonje klappa sammen, bokstavelig talt, etter noen runder med Fuck the dealer og Tangera. Mens jeg var på sammenbruddets rand etter å ha spilt Stress. Sånn helt til slutt, midt på natta - etter at HMJan Inge og Fia hadde dratt, og Sandra og Tonje hadde sovnet i vinkel, bedrev kjærst og meg samtaleterapi på kjøkkengulvet, uten at det lå noen kriser eller traumer til grunn.Selv om det øverste midterste bildet muligens vitner om noe annet.

På søndag så vi "Burn before reading"som ikke noen flere burde se, for å si det sånn.Men det var fint allikevel. Og jeg skal gjøre ferdig ped.oppgava mi sånn ca idag, så skal jeg bare danse resten av uke før jeg omsider drar min kos neste helg. Jeg tror forsåvidt Bella har finni seg en date, så jeg har store ambisjoner om å kræsje den, sånn som i gamle dager.Siste sitat er, ja hva er det egentlig, det var en gang en melding som førte til veldig mye latter, slemt nok, men det er jo relativt pompøs for å si det sånn. Jeg sender den videre.

"the incarnation you represent does in every sense of the words "rule alone" reign supreme in every corner of my mind"

studentnykker

2008-10-24T04:24:00.000-07:00

ja, jeg er ekkelt materalistisk,usannsynlig bortskjemt og aldri fornøyd. Ikke engang når jeg får penger av staten for å bli smartere. Jeg gjør ikke engang et arbeidsslag, allikevel har jeg skam til å drømme om dette.....

Ok, nå har jeg svidd av mine ikke-eksisterende formuer på halvdyre produkter på Vita for å friske opp (eller bare ha muligheten til å gre) mitt gjennom-tova høst hår. Håret mitt kjennes ut som fønet Barbie hår vasket med håndsåpe og kaldt vann i panikk (alle husker vi vel den tida) og jeg ser ut som broren til Baktus. Det er greit det er krøllete, men det kan da i det minste være en anelse godt å ta på, slik at kjærst slipper å sette fast fingrene hver gang han tar i det. Jeg tror ikke det finnes noen vei utenom Redken. Godt det snart er jul. På nyåret skal jeg skinne

Det trenger ikke være Six Feet under, men gjerne det. Men det kan være Carnival, Friends, Seinfeld, Sex og Singelliv, Sopranos,Rome foreksempel. Bare det varer lenge - lenge og man kan sitte å se på det uten dårlig samvittighet, gjerne supplert med smoothie og en eller annen fantastisk sandwich med pesto, ost og masse grønnsaker. Dessuten skal det være møkt ute, det skal regne og blåse, det skal være nyvakset med vanilje luktelys, og komparative fortrinn skal være forstått og tilbakelagt.

Uggs har sittet langt inne hos meg, jeg har en innebygd skepsis mot alt som faller for fort i smak hos flertallet. Men, interessen om å være varm på beinet ble overordnet da jeg så disse eksemplarene i strikk, selv om en minus er jo at de neppe er vanntette. Men det har jo Uggs aldri vært. Fine varme vintersko er en sjeldenhet, og når det nærmer seg ti minus tyr jeg alltid i panikk til same -skoa. Kanskje verdens styggeste sko, men hos meg er det å holde seg varm overordnet absolutt ALT. Dixse sko er riktignok litt for dyre, men det kan hende det er en investering som tvinger seg frem siden de nye skoa mine har fått hull og fyller seg med vann rett som det er.

Og helt til slutt legger jeg inn ett øsnke om at denne hunken melder seg, helst uten solbriller

2008-10-23T15:35:00.001-07:00

Morgenbladet er proppfullt av passe interessant info, dyptgående og utenforgående, informativ og never - ending. Noen mennesker er akkurat som Morgenbladet. Det er bare det at Morgenbladet kommer kun ut en gang i uka, det er fordi man trenger tid til å forstå, fordøye og fordype, slike mennesker derimot, står som oftest oppm hver dag. Det er jo det at jeg ikke er smart nok såklart, men jeg tenker at det er så mye mer interessante og givende ting å diskutere enn definisjonsbegreper. Drit i begrepene, det er usaklighet som fører til handling.

Dette har vært en smekkfull dag, litt som Morgenbladet kanksje. Men jeg har fått snakka, på en ikke- terapeutisk måte vell og merke, med Kjerstin (to givende timer) Kristin&Bård (som utgjør kolokvie gruppa mi og skal gjøre at jeg ikke stryker på eksamen) Kaisa (takk)med Bella Bravissimo (som er noe så pompøst som øyenstenen min) og Fabelaktige Fia (som supplerte med potetstappe-pizza,vin,kaffi og sex&singelliv) og Tonje&Sandra sånn helt til slutt. Og Sondre såklart.

jeg må legge meg. klokka er mer enn jeg liker. Og imorgen er det atter en gang duket for oppgaveskriving, den siste i år vell og merke. deretter følger fem uker med eksamensforberedelser og nerver. Men det trenger jeg kanskje ikke ta på forskudd, dagene går da fort nok som det er, om man ikke skal ta ting på forskudd også. Men jeg gleder meg til å kunne bytte fokus fra Alexander Wendt til Alexander Wang.

2008-10-22T12:07:00.000-07:00

Legger ut noen bilder av Erin Wasson bare fordi hun har et kult uttrykk som alltid kommer til syne i bildene av henne, uten at hun virker som en rip - off av Kate Moss av den grunn . Det beste er at hun virker like edgy som hun ser ut, med tanke på at hun driver og brekker bein i surfeulykker ( og jeg tror bildet under faktisk er fra hennes egen leilighet, en litt stiligere utgave av Hjemme - Hos). På toppen av det hele er hun jo "bestis" med Alexander Wang, som er en vannvittig kul moteskaper alle burde sjekke ut. Han dukker liksom bare opp fra ingensteder, tror ikke han har gått på St. Martins engang. Erin Wasson er forsåvidt i vinden om dagen som kampanjedama til Vero Moda, i fotsporene til Gisele Bundchen og Helena Christensen. Og nå lover jeg å ikke legge ut noen bilder av Alexa Chung.

Forsåvidt. Den siste seminaroppgava i statsvitenskap ble godkjent.

2008-10-21T07:43:00.000-07:00

en perfekt dag så langt. Sove lenge, spise frokost og drikke cappucinoe på Frogner i godt selskap, spasere uten mål og mening, svi av de siste pengene på Toni&guy produkter på salg, og komme hjem til en leilighet jeg ikke har vasket, men som allikevel lukter rent. Og utsikter for en god middag og en fantastisk kveld, og ikke minst en like bra morgendag.Dessuten har jeg fått bryllupssinvitasjonen fra Islending og den bra dama hans, noe jeg har visst om ganske lenge, men som jeg nesten har greid å holde hemmelig for alle.

Et lite pust i bakken før jeg begynner på den store avgjørende pedagogikk oppgaven min. Og nå skal jeg straks øve sånn passe mye på morgendagens ildprøve.

Jeg vet jeg skryter kvalmende mye av kjærst, men det er en helt naturlig ting å gjøre når man er sammen med en som han. Det er virkelig begrenset hvor ille ting kan bli når man har en som han.

2008-10-20T03:44:00.000-07:00

kontrafobisk

jeg har våknet med kjærst, men allikevel hatt mulighet til å sove lenge. Jeg har dusja med L`Occitane og gnidd meg inn i Eight Hour krem, drikki krydderte og spiste taffelost til Aftenposten. Og det er ikke hverdagskost. Ei heller hjemmelaga lapskaus.

Akkurat nå er allikevel det jeg har mest lyst til er å drikke meg full med Bella. De siste fire månedene har jeg vært ekstremt dårlig på å være full, jeg har faktisk ikke vært det en eneste gang, og noe sier meg at det er feil med tanke på at jeg er 20 år og vet bedre. Jeg vil være tulle-full. Men får det ikke til lenger, fordi jeg presterer å bli dårlig før jeg i det hele tatt rekker å bli berusa. Dessuten ender jeg opp liggende på badegulvet oftere før, enn siden. Men fellesnevneren er vel at jeg alltid ender opp der, uansett.

Det melder seg uhorvelige mengder med ekstensielle spørsmål om dagen, det morsomme er at jeg sjeldent blir smartere og svarene er som regel de samme. Og jeg er liksom aldri helt fornøyd med dem. På den annen side så er det ikke nødvendigvis slik at ting henger på greip, eller er logiske (for guds skyld, ikke la det være logisk, for da forstår jeg det iallefall ikke) og det er ikke sikkert alt er til å tenke på. Kanskje det er som lærerene på barneskolen sa; noenting bare er sånn. Men hvis det er sånn er det fare for at jeg blir tankemessig arbeidsledig. Jeg innbiller meg at jeg har brukt så mye tid på å tenke på detaljer ved ekstensielle spørsmål, at jeg har glemt å utvikle foreksempel tallforståelsen min. Det er iallefall en ok forklaring for min egen del, så slipper jeg å innse at jeg bare er litt mindre smart. Det er så mange ting det er svimlende lite konstruktivt å tenke på.

Været ute er så inderlig fint. Og jeg skulle ønske jeg kunne lese en annen bok enn det kommunale labratorium. Uten at jeg lider noen nød. Det burde føles fint å lese seg smartere.

Men det er alltid så mye bedre å gjøre ting man ikke trenger. I juleferien skal jeg lese en nynorsk bok, kanskje en av Anna Gevalda, jeg fikk ideen fordi søs leser den. Også ble jeg veldig ivrig fordi jeg kom over en del bokanmeldelser, og det er jo bare ett ras med bøker jeg har lyst til å lese. Det er godt det snart er jul, som foreldre sier til kjøpekåte småbarn i lekebutikken allerede i juli.

Jeg googlet på ord jeg ikke kan, og fant denne uttalelsen.

- Der hvor unge menn samles over tid, og atskilt fra det vanlige samfunn, så har de en tendens til å gjøre dumme ting, Lars Weiseth, ekspert på militærpsykologi

... det ante meg.

grunne tanker på dype dager

2008-10-17T06:57:00.001-07:00

en liten pause fra nyrealismen, nyliberal institusjonalismen og konstruktivismen - for en gangs skyld med nesten god samvittighet. Våknet opp i kjærst sin seng, som for en gangs skyld er en seng som er stor nok til å sove i for to, i motsetning til min hvor det ikke er plass til en engang. Og fikk som vanlig frokost på sengen, inkludert nybakt muffins, hva gir du meg? Deretter dro jeg hjem bare for å sovne på badegulvet, det er så moro med folk som har råd til strøm. Jeg sovnet oppå ett av mammas ukeblad så jeg hadde overkroppen til Hanne Krogh klistret til den høyre puppen min da jeg våknet.

På legekontoret hadde jeg gleden av å overvåke venterommet en times tid, det verste er at jeg mener, bokstavelig talt, glede. Opphopning av moderat syke mennesker er faktisk ganske underholdende, uten at jeg kan utdype det uten å utgi noen.

Greide å gjøre to second-hand kupp idag, det er en evighet siden sist gang. En stor strikkejakke, ikke noe akryl drit heller, med gullknapper og ett litt merkverdig belte som minner meg litt om romertida var fangsten. Angrer på at jeg ikke tok med meg et litt slitt skjerf som minner meg om ett Picasso maleri. Men jeg lider ingen nød. Jakten på den perfekte flanell skjorta fortsetter; lang nok til å bruke til strømpebukse, uten å være så vid at det ser ut som om man er gravid - men ikke kjolete med markering i livet, kinakrage og denslags. Det må være en slags figursydd lang flanellskjorte i bestefar-stil. Helst i grått, svart og blått. Også ser jeg på kontoen min at den helst ikke skal koste så mye. Deretter har jeg veldig kyst på frynsestøvler. Men nye sko er ikke førsteprioritet, det er dermed honning balsam fra The Body Shop og B vitaminer. Hvis det ikke funker er jeg tilregnelig til å punge ut drøye summer for å få håret mitt opp å gå igjen. Heldigvis er det ikke lenge til jul, det er to oppgaver og to eksamner til. Hvis alt går bra skal jeg unne meg det røde Folklore beltet ppå Zara.

Ett overfladisk blogginnlegg på en fredag. som snart skal inneholde bestefar, en kopp med kaffe, og senere en kjæreste og hjemmelaget middag til Nytt på Nytt.. Ambisjonene for helga er ikke stort større enn at denne forbaska oppgava skal bli ferdig, samtidig som jeg får hjulpet mamma til å shoppe og tilbrakt tid med min kjære.

2008-10-15T04:47:00.001-07:00

Det er stille vann.

jeg sitter trygt forankret på kjøkkenkrakken. Jeg er i havn med seminaroppgaven om EU. Og ikke på altfor dypt vann når det gjelder WTO. dessuten har jeg druknet mine fremtidige bekymringer i ett glass med sjokolademelk. I horisonten lokker Bella og Trondheim bare jeg holder hodet over vannet i to uker til.

så, hvordan føles det å være levende?

Jo ellers takk, helt greit. Og i mellomtiden kan man jo foreksempel surfe nettet etter info om Nicaragua. Eller finne ut hva slags ringvirkninger den kalde krigen hadde, som foreksempel at USA for alvor begynte å sprøyte penger inn i Verdensbanken for å redde de krigsnedbrutte europeiske landa fra kommunismens kalde hånd. Fra kald hånd til klamt grep, med andre ord. Og videre kan man jo fordype seg i hvordan Verdensbanken "hjelper" U landene, tilbakebetalingen skjer i form av liberalisering av offentlig sektor. Som igjen, logisk sett, fører til store forskjeller og dårlig kvalitet på offentlig utdanning, som igjen vil bidra til å holde landet fattig. Eller man kan diskutere hvorvidt Bhutto er demokratisk gissel for militær juntaen i Pakistan. Det er nok å gripe fatt i. Det er ikke noen vits i å kjede seg for å si det sånn. Takke rakkern for det, som mams sier.

Det er uansett deilig å bli litt engasjert, jeg føler at jeg har ligget i dvale i ett halvt års tid. Og sånn i det siste har jeg vært travelt opptatt med å være forelske og å finne meg til rette. Nå som forelskelsen på en måte livnærer seg på alle mulige vis selv, det har blitt ett integrert aspekt (?) så har jeg kanskje plass til to tanker i hodet på samme tid.

Hva er det de sier? Ett mål er ikke ett mål i seg selv, veien er målet.

ett ran

2008-10-13T14:40:00.000-07:00

noen mennesker setter rettferdighet og sannhet fremfor omsorg....

det er helt greit.

den store skolemassakren og nye former for kjærlighet

2008-10-13T02:55:00.001-07:00

"Jeg er veldig glad i deg, så hikker vi for det *hikk*"

Kjærst på vei opp trappa lørdag kveld

i fare for å bruke internett som en dagbok, må jeg si at jeg har en murrende følelse. Jeg liker den ikke. Og for alt jeg vet kan den gjøre meg gal. Det kunne ha vært "alt-jeg-ikke-har-gjort" følelsen, men det er ikke det heller. Det er heller ikke resignasjon, takk og lov, da hadde jeg jo mest sannsynlig vært langt borte og gjort en investering i livskvalitet eller noe sånt noe. Noe så bortkastet. Ensomheten har aldri skremt meg noe særlig så den tar jeg ikke hensyn til. Det er noe annet. Men jeg tror det kommer noe godt ut av den følelsen helt til slutt. Det er bare dritt akkurat nå.

jeg er litt nervøs siden jeg har påstått at EU lider av et demokratisk paradoks. Vet jeg egentlig hva ett paradoks er? Er effektivtitet en viktig del av demokratiet? Jeg er nervøs for alle de andre som jeg innbiller meg liker å spise andre levende. Men hvis jeg tenker meg om så tåler jeg å bli gnagd og fordøyd, og i ett større og hele-livet-perspektiv har jeg sikkert godt av det også. Det er bare det at jeg er så opphengt i å leve behagelig i nuet.

Helgen har vært fin den. Kjærst kom på fredag mens jeg så på Volver, deretter kuppa han kvelden min og gjorden den bra. Det er mye forebyggende arbeid i det å være kjæresten min om dagen,mannen skulle fått betalt. Isteden har det denne helgen vært han som betaler. På lørdag fløy hele dagen vekk, fordi jeg ikke riktig fikk tak i den i begynnelsen. Men det ordnet seg. Og på søndag skrev jeg den forbaska EU oppgava ferdig (jeg trudde det var snakk om noe få detaljer men det viste seg at detaljene tok seks timer og med det er EU oppgava oppi 30 timer) for deretter å spise pizza og dra på kino (som forrige helg) for å se "Fritt Vilt 2" Jeg ser på kjærst som ikke lar seg skremme med en beundringsverdig bekymring. Hvordan man kan sitte som en saltstøtte og se folk bli hakket ihjel får jeg liksom ikke til, jeg kan være trist tre timer etter at jeg har hørt en stusselig sang, liksom. Mens han bare sitter der, kysser meg på håret, fikser skoa, og verst av alt, ser på lerretet. det er ubergipelig.

Den fredagen kjærst og meg suser mot Trondheim er jeg mest sannsynlig verdens mest letta.
Frem til det skal jeg holde meg i skinnet. Jeg skal ha mitt på det rene. Hodet over vannet osv osv osv. Nå får jeg det ut til å høres ut som om jeg er finansminister i USA, sannheten er at jeg er en fille-student på innføringsemne. Greia er bare at jeg har for mye autoritetstro og at jeg innbiller meg at de to beina jeg har ikke duger til å stå på. Det er såklart tull og jeg skal slutte selvmedlidenheten her med ett punktum.

Nå heier jeg på regn og at vi har mer kakao. Og at badet vasker seg selv innen onsdag.

(Takk, Kjærst)

You can have your cake and eat it too

2008-10-08T11:19:00.000-07:00

Words like violence

Break the silence

Come crashing in

Into my little world

Det ligger en ulest avis på gulvet mitt. Det er gårsdagens aftenposten, og den er proppfull av statsbudsjettet. Heldigvis må man nesten si, det er godt den ikke er proppfull av Mia Gundersen eller Pia Haraldsen eller John Travolta, med tanke på at statsbudsjettet jo er ganske viktig. Det er godt når noen prioriterer riktig, og det gjør som regel Aftenposten. Aftenposten er kanskje det eneste i min leilighet på akkurat dette tidspunktet som prioriterer riktig. Det ligger en ulest avis på gulvet mitt. Og jeg opplever den som støy. den irriterer meg. Om det er fordi jeg ikke har lest den selv om jeg vet at jeg burde ha gjort det, igår skulle jeg jo faktisk ha gjort det - idag er det jo en ny avis, eller om det er fordi den roter. Det vet jeg ikke. Kanskje det er fordi den bringer verden inn i leiligheten min, slik at jeg må jage den ut igjen med Lisa Ekdahl? Jeg drikker saft istedet og håper på at den skal gå bort.

"Whatever colors you have in your mind

I'll show them to you and you'll see them shine"

Jeg sovnet 20:30 igår. det har jeg ikke gjort siden jeg var 3 år. Jeg sovnet oppå mp3 spilleren og "det kommunale labratorium", med de store høretelefonene på - i tillegg til sminke, BH, sokker og alle slike ting jeg ikke pleier å sove med. Dessuten sovnet jeg til en countrypoplåt av Bright Eyes, det er slike ting Bright Eyes ikke pleier å holde på med. Da jeg våknet hadde jeg 8 ubesvarte anrop og en rekke meldinger, hvorav den siste var sendt 03:30 inneholdt bare ett ord, men som minnet meg på at jeg aldri skal sovne fra verden på den måten igjen. Fordi verden fortjener bedre. Min lille verden bør man si omhyggelig natta og jeg er glad i deg til før man sovner fra.

"Oh Jessie, you can sell any dream to me"

jeg har ett nytt skjørt som er litt for stort, men jeg kjøpte det for femti kroner og jeg har ambisjoner om å stappe en ullgenser ned i det. det er sort, som det meste annet jeg har. og som alt annet tiltrekker det seg støv. Dessuten skal jeg ha grov strømpebukse under, grov strikkejakke over, og skjerf. Ikke at det nødvendigvis blir så veldig fint, men det blir varmt. Ofte for varmt på trikken, men akkurat passe i det man går ut av den grønne døra og vandrer nedover mot Sannergata klokken åtte mens man tenker på lette tanker. Og det viktigste er å rekke trikken. Alt baller på seg i løpet av dagen: tankene blir litt tyngre og man må ha flere tanker i hodet på en gang. Og det viktigste er som regel noe du ikke har gjort. Det eneste som kan redde dagen er et glanset magasin som kan fortelle deg om ting du ikke trenger vite, men som er lette å tenke på. Som setter deg ut av kontekst.

"Sometimes its like someone took a knife baby

Edgy and dull and cut a six-inch valley

Through the middle of my soul"

Det beste er kanskje uansett når du blir satt i kontekst igjen, av barn med elefantsyken, eller av HIV/AIDS og sult. Av knarkerer som fryser eller tiggere i Brugata. Av ei jente med spiseforstyrrelser på tredje rad eller av en unge som ler ett sted. Eller av 8 ubesvarte anrop.Da skjønner jeg liksom at alt det jeg tror er viktig, det jeg anser som det viktigste og vanskeligste, er helt uviktig. Det kan hende det er et bra utgangspunkt for skrullete flinke piker.

det spørs ikke på hva man har, men på hvordan man tar det

2008-10-07T10:22:00.000-07:00

"Det handler om å holde halen i ro"

jeg kan unnskylde en liten bloggpause med at jeg har tatt trappevask, vasket badet og kjøkken, gått meg vill i en time, sittet på legevakta i to timer, er syk, vært på to møter hvor hvert av dem varte ca to timer, at kontoen min er tom (men skapet mitt fullere)at jeg har masse skolearbeid å gjøre. Og at det ikke er mer gulost.

Men jeg vet det ikke holder, med tanke på at jeg har verdens beste kjæreste og en fantastisk omsorgsfull venninne ved navn Bella. Dessuten har jeg en Fia som lufter meg og får meg til å le. Og jeg har en Gekke som alltid er kaffetørst og vil snakke. og jeg skal vel strengt talt være glad jeg har en trapp, ett helsevesen og ett bad. Og Marc Jacobs er oppskrytt. Og hva gjelder den seminaroppgava så får det briste eller bære. jeg er ikke smartere.

Det er høst.... og i den anledning har jeg noen høsttips, jeg vet ingen har spurt... men, det har jeg egentlig aldri brydd meg om

Lytt til.... Feist med "Sea Lion Women" Cat Power, Noir Desir og Midnight Choir.
Les.... "Mengele Zoo" av Gert Nygårdshaug, Rocky tegneserie eller gamle barnebøker som Pippi, Emil, Mummi osv.
Se.... "De usynlige" eller "The last king of Scotland" (mens jeg gleder meg bare til å se Volver ved første anledning
Drikk...rødvin, kakao med krem,chai latte eller krydderte
Gjør... kjøp søndagsfrokosten på bakeri, stå opp tidlig for å få med deg litt av sola, jogg en tur langs Akerselva, dra på Andy Warhol utstillingen eller Film fra sør festivalen. Ta solarium. DRikk cappucinoe på Fru Hagen eller Bugges eft. og få prommen følelse, loppemarked ved Birkelunden eller vask rommet og tenn luktelys. Ta bilder på Bygdøy.
det beste tipset er uansett at man bør få seg en fantastisk person å gjøre det sammen med...

could have been a brilliant idea

2008-09-29T10:09:00.000-07:00

jeg må blogge idag, slik at jeg ikke kan rettferdiggjøre blogg-pause imorgen. jeg innbiller meg nemlig at jeg skal bli ferdig med den ene seminaroppgava imorgen, den om EU, det kommer selvfølgelig ikke til å skje. det som skjer, er at jeg bygger meg opp nok frustrasjon fra ni til fire til å plage "noen" (les; den ene) ihjel fra fire til seks, gå ned i en dypere depresjon klokken halv syv bare for å bli ett nogenlunde sosialt akseptabelt menneske i syv tiden. Innen jeg rekker å levere den oppgaven om to uker tror jeg Sondre er rimelig lei av, uten at han egentlig vet mer om, EU.

Idag har jeg jobbet. Og i den anledning kom jeg over to damer som minnet en del om Bella og meg en gang i tiden, uten at jeg kan forklare helt hvorfor. Det var noe med hvordan de liksom ramlet inn, og at de kjente hverandre så inderlig vell at de ikke trengte å begynne sine typiske "magasin - diskusjoner" (som er nettopp det du får inntrykk av at damer snakker om når du leser fks. KK eller Henne; klær, problemer/gleder i forholdet til andre mennesker(dårlige venninner som ikke kler det nye håret sitt, pirkete svigermødre eller udeltagende ektemenn, eventuelt ustyrlige/fantastiske barn) DEILIGE OG SKJØNNE feriereiser, en eller annen dimensjonsløs meningsytring om noen det er synd på (hvor ordet stakkar blir inflasjonert og ubarmhjertig dengt løs på alt og alle) og sist men ikke minst, slanking/diett supplert med gulrotkake. Jo iallefall, de trengte ikke begynne alle disse diskusjonene som alle vet kommer bare de blir litt varme innenfor strikkejakkene sine med antydninger om været eller at det er lenge siden sist.... det er jo så mye å gjøre om dagen. Nei, disse to fruentimmerne kom sammen, gikk sammen og snakket sammen. Det er forskjell på å snakke sammen, og det å snakke med. Og Bella og meg kan snakke sammen når vi vil, selv om jeg noenganger ikke hører etter og Bella noenganger snakker til. Det var veldig fint når vi hver fredag spiste lunsj på Majas etter gymmen, men den tid er forbi og jeg er ikke mindre fornøyd med å snakke med henne på telefonen, det som teller er at vi snakker sammen.

Denne helga har inneholdt Gekke, Bella og Sondre. Og spa hotell i Kragerø, av alle surrealistiske ting man kan møte på i ei studinnes liv. Jeg er ganske kjedelig kompani om sant skal sies, fordi jeg bounder mest med Morgenbladet og Magasinet. Men det ble da litt plasking på oss. Og huden min føles faktisk bedre etter alle saltvannsbassengene, damprommene og sporadiske avkjølinger med is(kjærst sin favoritt hobby) og Eight Hour cream. Det kan være placebo, men hvis placebo kan avskaffe byllene mine så er det vell egentlig ok.

Jeg vet jeg skulle skrevet mer om at USA sin offentlige utenrikspolitikk de facto opprettholder AIDS i Nigeria. Jeg burde skrevet om noen som dør og hvem sin skyld det er. Eller om finanskrisen. Men jeg gjør ikke det fordi navelen min er dyp.

Det føles ut som om jeg har vunnet noe jeg ikke kan eie. Men jeg er fornøyd om jeg får be-HOLDE det litt til.

2008-09-22T03:44:00.001-07:00

hvis det ikke hadde vært for at det er så lite konstruktivt å gråte så kan det hende jeg hadde gjort det istad, på evig leting på en definisjon på demokrati og ikke en oppramsing av punkter, er det mulig for statsvitere å uttrykke seg konkret? Det er faktisk det eneste det ser ut til at de er konkrete på; at alt er ukonkret, og at alle tar feil. Så jeg trengte en pause fra Weber og Montesquio (?) og Dahl og Østerud og ikke minst europakommisjonen. Det ideele hadde vært om pausa også inneholdt en cappucinoe, dobbel. Men det gjør den som regel ikke.

Helga har faktisk vært bedre enn fryktet. Det var, som alltid, massivt omstillingsarbeid fra destruktiv skoletankegang til vennlighet på fredagkveld, med kjærst som helbreder. På lørdag var det jobb for alle penga, og det virka som om Oslo vest folka igjen hadde inntatt byen. I noen sammenhenger blir det for drøyt å skylde på ammetåka, jeg kan være enig i at den kanskje har noe med saken å gjøre, men skulle det vært det hele så tror jeg det hadde blitt forbudt å føde barn. Den oppførselen NOEN av de damene, med Marc Jacobs vesker, Dyrberg/Kern smykker, hvite skjorter/bluser, fremviser kan ikke være annet enn rein skjær ondskap. Type; 2 cl for mye melk, gamle tomater (som viste seg å bare være gratinerte tomater) dårlig rørt gulrotkake, og ikke minst det at gulrotkaka forandrer smak avhengig av hvordan den ligger på tallerknen og at det er tortur å skulle måtte drikke latte fra en suppeskål (som da var en latte skål) . Du snakker om. Og det verste er jo at slike damer rekrutterer nye slike damer, med tanke på at vi faktisk etterfølger kravene deres, det er visstnok det vi blir betalt for. tenk når de damene blir gamle. Når de sitter innsmørt av all verdens dyre tangekstrakter blanda med nesehornsæd fordi det visstnok har en glattende effekt på trekkspillhalsene deres, og med henda draende etter seg som orangutanger som følge av for tunge smykker, og øreflipper til skuldrene pågrunn av tunge diamantøredobber fra deres tidligere ektemenn som har avgått med døden av rein utmattelse.

på kvelden var vi fire timer rett bort og inn i gokk på bursdag til min tante, og kjærst og meg er mot all formodning sammen ennå. Kan ha noe med at vi slapp å kjøre Falkenhaug bussen.

Igår var vi på kino og så the Wanted. En smule influert av Fight Club, men med tanke på at det er favorittfilmen min, så gjør det ingenting.

Og til fredag kommer Bella hjem. og jeg gleder meg som en unge. det blir glade ekorndager. Og på lørdag kidnapper kjærst meg bort, og vi skal iallefall ikke leve dårligere enn Vendela Kirsebom. Så det så. Jeg blir å finne i Oslo på tirsdag. Hvis noen er interesserte.

hvilket dyr er ditt indre dyr?

I was swimming in the caribbean

2008-09-17T15:01:00.000-07:00

idag har jeg...
- har jeg vært vitne til intelektuell slakt. og jeg, til tross for at jeg er post-vegeterianer, foretrekker å se et dyr bli maltraktert og puttet inn i sin egen tarm fremfor plenumydmykelse. og jeg var, som tidligere nevnt, kun ett vitne.
- drikki kaffi med Stian og senere med Gekke. sistnevnte gjorde en heltedåd og kom på overraskelsesvisitt mitt i regimekapittelet.
- lest regimekapittelet. og en rekke andre kapitler. men regimekapitelettet har nå erobret stillingen som "det kjedligste" fra direktoratenes historie og tilsynets makt.
-brukt en svimlende sum på mat... mest pågrunn av regimekapittelet egentlig. Når det føles ut som om hjernen sakte dør er det viktig å i det minste holde liv i kroppen.
- snakket med kjærst en hel rekke ganger. og med mams.
- vært så frustrert at jeg ville grine
- hatt det så kjedelig at jeg hadde lyst til å grine (Stian og meg har ett oppdrag å gjøre, som innebærer bunnen av bjørvika og ett par betongtøfler)
- savna Bella og kjærst med store bokstaver
- fiksa studentkort med ett bilde hvor det ser ut som om noen har rygga over meg to ganger og spyla meg med høytrykk
- vært tolv timer på universitet, og kun tre timer av dagen har jeg ikke brukt på skole

idag skulle jeg hatt...
- vandret i grønne enger. eller i det minste spist ett grovt frokostrundstykke med syltetøy på United Bakeries.
- lest ferdig IP pensumet
- ligget lengst mulig og mest mulig ved siden av/oppå/ under kjærst
- lest i Journalistjævler og i Morgenbladet
- jogga langs Akerseleva
- drikki te med Fia
- shoppa med Bella
- besøkt Mor (ideelt sett hadde hun vært i live og driti pokker i vold i politikk så lenge jakka mi var rein... jeg liker folk som setter ting i perspektiv........)
- spist mer nybakt speltbrød og drikki mer kaffe (eller, monolog var det vell egentlig han holdt på med)
- hatt givende og normale samtaler om noe annet enn konstruktivisme og neoliberalisme

men hver dag kan ikke være en fest, selv om jeg visstnok kler meg som om det er nettopp det.
denne dagen er en typisk soundtrack-dag. jeg tror soundtracket til denne dagen er "where is my mind"

2008-09-12T14:31:00.001-07:00

"words falling upon the facts like soft snow, blurring the outlines and covering up all the details"

og det var bloggen min. per definisjon.

2008-09-07T06:37:00.000-07:00

faen.

ved siden av meg sitter kjærst og er råflink. generelt sett selvfølgelig, men spesielt akkurat nå. han jobber. og det understreker det faktum at det skulle jeg også gjort. jeg skulle skrevet en sprø ped oppgave, jeg skulle ha pugget statsbudsjettets gang fra gul bok til blå bok osv og jeg skulle lest noe jeg ikke forstår i den hensikt at jeg skulle begynne å forstå det. istedet sitter jeg her, på parkteateret og drømmer om Alexander Wang klær, shopping, varme hveteboller og saklig søvn. leiligheten min er i det minste nyvaska. om ikke annet. og der kommer han elendig flinke kjæresten min inn i bildet igjen, og feier alle andre ned på ransaklige nivåer. fyren er ett funn og han vet det ikke selv. og denne bloggen er vell strengt talt hans fan side, the Sondre blog. også har han ny fin bil og er så blid at det er en drøm.ikke at han noengang er sur. det er bare så forbaska hyggelig når folk får til ting. de jævla kommunistene ser virkelig ikke hvor godt materialismen har gjort oss.... lenge leve.

det begynner å bli kaldt også. lag på lag på lag på lag med cardigans, skjerf, jakker, votter, luer og t skjorter, i vilkårlig rekkefølge såklart. en unnskyldning til å shoppe? ikke det nei. økonomien tar harde støt av slike ting jeg aldri har tenkt over at koster penger... men allikevel så lever jeg veldig godt en stund til.

jeg må skrive bort den dårlige samvittigheten. hva skjedde med at søndag var synonymt med rein skjær latskap? bekymringsløse studieår?

også savner jeg bella. jeg tok meg selv i å tenke at bella er på en måte EØS avtalen i egen levende person, uten at jeg skal gå sånn spesifikt inn på det. det betyr vell egentlig bare at jeg begynner å bli stein hakke gal. men det var litt søtt også. er det det som er å sette politikk i kontekst? eksisterer politikk utenfor en kontekst?
og hva skal vi stemme ved neste valg?

2008-09-04T16:48:00.000-07:00

jeg er trøtt et sted bak øynene. og midt i en samtale jeg ikke deltar i. en samtale jeg ikke vil delta i. men som overrumpler meg gjennom den hvitmalte soveromsveggen min. jeg pleier å være ganske god på å bare stenge det vekk og ut og unna, men ingenting er helt som det pleier. mon tro om det blir som det pleier igjen, og om det er noe å strebe etter. pleier er et rart ord. man kan pleie noen og man pleier å gjøre ting. dessuten pleier de fleste å pleie det de pleier å gjøre.
ordet "å pleie" (som i betydning; å ha gjort) lukter bestefar,nykokte poteter og Marlboro.

idag har jeg brukt elleve timer av livet mitt på å fordype meg i forvaltningspolitikk og det skremmende er at jeg tror jeg allerede har glemt alt sammen. det er sant som platon sa, at "påtvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie" men jeg hadde liksom håpa at jeg kunne holde sjela mi unna forvaltningspolitikken. forhåpentligvis har de ingen sammenheng. men det hadde vært fint om kunnskapen satte seg fast ett sted i meg, jeg tror nemlig ikke nødvendigvis at kunnskap sitter i hodet, noen ganger kjenner jeg at kunnskap har satt seg andre steder i kroppen nemlig. jeg husker derimot jenta på bordet midt imot som så ut som en veldig god symbiose (hah) av Sienna Miller og Edie Sedgewick. Jeg husker de lyseblå øynene til kjæresten min som ser på meg gjennom speilet mens vi pusser tenna, og da må jeg stoppe opp litt bare for å tenke litt nøyere på det. Deretter er det høstens kleskolleksjoner og kognitiv læring og kjernefysiske våpen og EU. Og WTO. Ikke minst WTO. Også er det en fantomsort bil.

også tenker jeg at jeg har blitt sånn seriøst studentsentimental. Og at det bare er snakk om tid før jeg elsker snøfnugg og prikke kopper og kniplinger og femtitallskjøkken (slike elendige ting man kan tro man er glad i men som bare er påtatt og oppbrukt og lukter vondt). Men det var før det. Det var det jeg pleide å gjøre. Jeg gidder ikke være studentsentimental, jeg er jo ikke engang institusjonalisert vekk på et studenthjem på Sogn sammen med seks andre som psykoanalyserer deg, knytter behavioristiske læringsteorier og kjemiske formler, og ideologiske rentninger til deg. Jeg bor med Tonje som er kronisk entusiastisk og har laget eggerøre, også bor jeg med Sandra som har besøk av Petter akkurat nå.
jeg må bare si at studentsentimentaliteten er lagt på hylla. jeg har et forsøk som går ut på å være ambisiøs og sjenerøs på samme tid, men jeg tror det er to motstridende faktorer så jeg bare blir litt matt isteden. slik jeg pleier.

men hvor er du da?
du er ikke helt der hvor du pleier vell?

2008-08-25T06:58:00.000-07:00

Cat Power

jeg liker fortreffelige mandager. det er en veldig god start. apropo, jeg våknet ved siden av kjærst kanskje noen timer for tidlig,men jeg la meg liksom aldri igjen, jeg gjorde ex.paed min slik seg hør&bør, jeg drakk kaffe og te og spiste lomper med gulost og en hel masse annen mat også tok jeg et bad også traff jeg søss. Og nå venter jeg på middag, eller på noen som kan lage middag til meg. Dessuten er det Fia sin bursdag og derfor har jeg en hel del kaffe og kake i vente. Når man har noe godt å vente på så er det begrensa hvor ille ting kan bli.

imorgen tidlig drar jeg tilbake til Oslo. slik at jeg kan delta i forelesning i internasjonal politikk, drikke kaffe med Kjerstin, lese uendelig med pensum og se hvor brun Tonje har blitt.
hvor interessant er det liksom å lese dette her?

jeg tror jeg gjør noe feil om dagen, jeg går omkring med en konstant følelse av at noe jeg gjør er galt. eller. rettere sagt, at noe jeg gjør er galt i noen andre sine øyne. jeg pleier å være ganske oppmerksom når det gjelder andre sine øyne. men så merker jeg samtidig at det er en gryende følelse av at jeg ikke bryr meg, i det hele tatt. så lenge jeg drar på skolen og leser leksene og er ren og sånn passe hyggelig, de grunnleggende greine,så bør jeg ikke bry meg. så da gjør jeg ikke det. men følelsen er der og jeg har tenkt til å fordrive den vekk på et vis. men jeg sier som Leah (3år) da hun hadde tisset på seg og jeg sa at hun måtte si i fra når hun skulle på do, og hun svarte :"men du skjønner det at det er litt mye på en gang akkurat nå"
Det er det er. Absolutt ikke for mye, men det er greit nok. Det er 11 statsvitenskapsbøker og tre seminargrupper og det er kjøkkengulv og studielån. Dessuten presterte jeg å stjele en sekk på universitetsbibelioteket uten å mene det. Det er fort gjort sa mannen i skranken. Du er en tyv sa damen i infoluka. Det spørs altså på hvordan man ser ting.Alt er et spørsmål om perspektiv.

På lørdag var Kjærst og meg ute å jogga, etterpå lå vi på madrasser og spiste poteter i alle former og varianter. Kjærst er så bra han. Jeg sier det hele tiden. men jeg fatter stadig ikke hvordan jeg greide å lure han til å bli sammen med meg.

dessuten har jeg begynt å ønske meg ting av den enkle grunn at jeg ikke har råd til å kjøpe meg det jeg vil ha
- sorte gummistøvler (gjerne Ilse&Jacobsen)
- skjortekjoleparkasting
- veske
- jakke
- sort strikkejakke (type stor - stor, i myk behagelig strikk, eller kasjmir kanskje)
- løpesko
- en flaske bacardi

True Romance

2008-08-15T07:14:00.000-07:00

Siden sist sitter jeg godt i det. Siden sist har jeg blitt voksen, jeg prøver iallefall så godt jeg kan. Jeg har blitt voksen med alt det medfører av regninger (og der mistet et stakkars fattig barn et sted i Latin Amerika faddern sin pga for høye ølpriser,liksom) trappevask og sult. Å sulte ved brødboksen er relativt dyrt når det finnes steder som Deli de Luca og Narvesen ved hvert eneste hjørne. Kanksje det er de som er brødboksen. Uansett. Jeg har ett rom og en dør som må spennes opp, et perfekt klesskap og en ubrukelig seng - uansett hvordan man legger seg så ligger man alltid i en sprek, eller i et ljuv(hvordan staves egentlig det?Godt jeg skal ha et helt semester med Norsk Grammatikk). Heldigvis er jeg alltid under oppkikk av bygningsarbeiderne på andre siden av gata, de venter alltid tillitsfult på meg når jeg står lett svaiende i en av blondetrusene mine hver morgen.(noter: dra ned lift-gardina)

Hovedstaden er full av folk,men så langt så føler jeg meg allikevel relativ ensom. Det hjalp riktignok å drikke kaffe og spise croissant med Gekke mens vi diskuterte internering og patolisering selv om ingen av oss visste hva det betydde.Mens vi venter på at Fia skal komme hjem fra Provence sine bugnende åskammer... så går vi oss vill under den grå Oslohimmelen. Bislett. St.Hans haugen. Majorstuen. Forskningsparken. Blindern. Torshov. Tøyen.
I uriktig rekkefølge selvfølgelig.Også har jeg møtt Kjerstin, som ypper til selvstendighet og det trenger jeg så definitivt.

Men akkurat nå er jeg i Larvik. Kjærst sover i senga fordi han har halsbetennelse. Han ligger på magen og snorker ørlite grann og er bare min. Jeg håper jeg får beholde han for alltid. værsåsnill.Jeg føler faktisk at jeg er hjemme sammen med han, og det er jo merkverdig med tanke på at vi bare har vært håpløst forelska i en månede. Men vi er unge og dumme ikkesant? Kan man fremdeles bruke den når man er 20 år og ikke ny i gamet i det hele tatt? Er det sånn at jeg faktisk ikke kan si at han er den beste noensinne, når jeg kanskje ha kommet i skade for å si det en gang for lenge siden, og hatt feil? O min nåværende erfaring og intelligens tilsier at han er den beste noensinne... og man blir jo forhåpentligvis smartere for hver eneste dag som går... noe sånt. Uansett. Han er best. Og defintivt penest. Og det er sikkert derfor jeg ikke har deltatt på Fadderuka i det hele tatt (selv om jeg konstant føler at jeg burde)

Leiligheten vår er ganske ok da. Jeg tror jeg skal legge ut ett bilde en dag, når alt er i sin skjønneste orden, om det kan bli det etter kommende innflyttingsfest.
sånn ellers har de for første gang funnet et isbjørnskjellett i magen på en hai og er det sant at Portugal helte sement ned i avløpsrørene når de forlot Angola?

2008-07-25T00:20:00.000-07:00

"Mamma,mamma, her er det en CD jeg faktisk har hørt om"
- søss på CD salg-

jeg har ikke blogga på lenge fordi jeg er travelt opptatt med å være forelska om dagen. Du veit, sånn skikkelig klisjee forelska, på den gode gamle måten... slik at man må klype seg i armen og absolutt alt er bare fint&flott. Selv å stå opp klokken 0600 hver dag selv om man ikke trenger det, fremstår som den største naturlighet i verden - når sant skal sies så har jeg faktisk ikke sovet hjemme på hele to uker. Og jeg har tatt det store steget og etterlatt tannbørste, sminkefjerner og anti-frizz balsam i huset hans. Et relativt stort skritt for kjærligheten.
På den annen side forsøker jeg å advare han ganske ofte... sånn om meg selv. Om at så fort nyforelskettåka, eller disen om du vil, har lettet vil han stå tilbake med ett over gjennomsnittet morgengrettent og krevende fruentimmer. Men det ser ut til at han vender det døve øret til, så jeg fraskriver meg ansvaret og lever lykkelig så lenge han orker.

Jeg er så forelska at jeg ikke har levert bibeliotekbøkene mine. Og snart passer ikke klærna i skapet mitt heller, og jobben er ikke spesielt givende, hadde den ennå vært utfordrende tenker jeg. Men så gjør det liksom ikke noe.

Han heter Sondre.

2008-07-13T12:02:00.000-07:00

ja Julla. Jeg vil høre dine nyanskaffede anekdoter. rock meg!

Livet mitt er en slager om dagen. Det går slag i slag samtidig som det føles ut som om jeg er i midten av en hit. En P4 hit. En sommer hit. Men ingen landeplage.Bare rett og slett en slager..og en slager er vel en gammel hit er det ikke så Julla?Uansett.
Jeg har en ny jobb og den er egentlig helt alright. Den går for det meste ut på å lage kaffi så fort som mulig, og det ser ut til at jeg får det til. Dessuten er jeg en kløpper på å konversere med våre nye bysmenn... selve Oslo-folket. De som vil smake på kaffin før de betaler for den, og som undrer seg over at det er så lite liv på bryggen.Men det skulle vell bare mangle. det kommende året har de jo meg å slite med,jeg skjønner jo ikke engang trikketidene.

Igår var jeg på stavernsfestivalen.Vi kom midt i Kurt Nilsen, men gikk før vi rakk å høre BigBang spille "Prettiest girl in Oslo" men alt var perfekt allikevel. Selv om det var mange tusen der så var det egentlig bare oss to. (Åh, at jeg skulle henfalle til slike klisjeer)

2008-07-07T11:01:00.000-07:00

god tur til Julla

ay ay ay. 952 trappetrinn og Toftesgate er litteranne mere innholdsrik. Stua ser ut til å bli retro mens kjøkkenet er en drøm av småblomstrethet. Ny jobb er så og si i boks og mor&far er ute av huset, uten at jeg er aleine av den grunn.....
Jeg klager ikke med andre ord. dessverre. det blir ofte bedre blogging av misfornøydhet. men la gå.
På lørdag ettermiddag stakk Sandra og meg til oslo i pappas varebil, og bekymringsrynka til far inntok nye dimensjoner utenfor rimelighetens grenser. Han må snart rense hudfoldene med tannbørste, sånn for å komme til. Det var regn og Talib Kwali, deretter kjørte vi rundt i Oslo type "den bilen der ser ut til å skulle til Grunerløkka" "Vi tar til høyre for der er det grønt" og akkurat idet Sandra foreslo å pakke fram kartet så var Rimi butikken vår der. Og ikke minst Salemkirka i Valdresgate. Og Sandra ble så satt ut at hun kjørte mot enveiskjøringa. Og vi som ikke hadde tro på oss selv engang. Så bar vi oss halvt ihjel,uten snev av styrke, kun ved hjelp av utslittlatterkramper og rein skjær vilje. Vi regelrett dro sofaen opp, så det står dårlig til med beina. Etterpå spiste vi rett-i-koppen rett fra koppen på et improvisert bord i form av en koffert, og dusja. men dusjen vår svelger litt dårlig så Tonje må til. Deretter trippet vi nedover Grünerløkka uten mål&mening, og havnet tilslutt på Grønland, delte en Draumir sjokolade og kjente litt på følelsen av å være fremmed. Det føltes fint så lenge Sandra sto ved siden av.

Man er ikke så aleine som man noenganger kan føle seg.

Også kommer jeg til å savne Bella noe forferdelig. Det kom jeg på nå. Jeg tror hun kommer til å gå hardt utover ringebudsjettet mitt. I Peru bodde vi oppå hverandre uten at vi fikk en eneste skramme, sånn rett etterpå tok vi det litt med ro men nå er vi tilbake for fult og det føles skikkelig fint. Jeg måtte bare si det. Jeg vet ikke engang om noen leser det her lenger. Men bare sånn... Bella er bra.
Og det er det flere som er. Du også Kaisa.

Idag har vært en særdeles bra dag. Og jeg tror den kommer til å fortsette like bra. Jeg fikk laks og eggerøre til frokost, det har jeg aldri fått til frokost før. Jeg har liggi helt stille så lenge som man kanskje bare gjør når man er alvorlig syk, og jeg gjorde det fordi det var virkelig ingenting annet jeg ville gjøre enn å gjøre akkurat det, akkurat der. Også har jeg drukket kaffi med Fia&Odd Johan, som jeg presterte å låse ute på verandaen.

der hvor ingen kunne tru at nokon kunne bu

2008-07-03T15:41:00.001-07:00

jeg ville egentlig legge meg, men i påvente av at Vanessa skulle komme hjem igjen så satte jeg meg til rette uten å ha noe spesielt på hjertet. og så kom Vanessa.Og nå ligger hun pent dandert på skrivebordet foran meg og kalkulerer med sin vonbrotenhet for en real omgang kløing bak øret. Jeg gjør slukøret som hun befaler. Men grensa går ved sengekanten.. det tror jeg hun ettertrykkelig har fått med seg.

I dag har jeg vært i oslo,og iakktatt rønna mi. men siden den er min (i ikke-eierforstand, takkgudskjelov) så er det den beste rønna i hele verden. jeg skal fortelle mer om den med tiden. akkurat nå er jeg mest opptatt av at jeg fikk det største rommet. tonje fikk et rom som er ca. 1.73 i bredden... som henne, bare at hun er det i høyden (ehm.. dette ble litt uklart, men bruk fantastien. rommet er definisjonen av lite). hun kanke få seg noen lang hønk akkurat. men like greit, jeg tror ikke Tonje burde få så store tumleplassen jeg. da vi kikket inn på mitt store værelse sa jeg at jeg lurte på hvordan jeg skulle utnytte plassen best mulig hvorpå Tonje svarte, i fult alvor, at jeg kunne slenge senga i hjørnet(?) og lage ballrom av resten.
deretter gikk vi oss vill men så sendte gud oss en Asbjørn, den samme gamle, som fulgte oss hjem.

og imorgen har jeg første arbeidsdag på ny jobb
ting årnær sæ

2008-06-30T15:42:00.000-07:00

dette har ikke helt vært min dag så det er ingen vits i å dra dagen lenger-jeg bare skjønte det ikke før akkurat nå.. men jeg har fått en ny mumikopp.og tonje og sandra. også ornær det sæ.

making plans for Nigel

2008-06-24T04:08:00.001-07:00

Jeg har ikke lest aviser på en evighet og Sandra har kjøpt brødpose til 200 kroner så min verden er relativt harmonisk om dagen. Dessuten har Sandra pappvin og Martini. Alle burde ha en venn med angora strikkejakker, handlenett og perler på. En venn som abonnerer på to interiørmagasiner (og Donald) og har gratis billetter til jazzkonserter hvor man improviserer omkring Grieg. Alle burde ha en Sandra som koker kaffe på eget iniativ og som har kontakter til å skaffe eventuelle leiligheter eller gå på private loppemarked. En Sandra som er blid og vinnende og alltid stelt og klar for ett hvilket som helst svigers kaffeslabberas. En Sandra som baker kake til moren din sin bursdag.En Sandra som kan veksle mellom Lexingtongrytekluter i lyse sjatteringer og nokså ureligiøse skogsturer. Jeg tror jeg har trukket et nokså langt strå om sant skal sies....
Sandra derimot er nok mer uheldig enn hun aner. Da Tonje og meg sin sjef fikk greie på at vi skulle bo sammen utbrøt hun: Å herregud, jeg håper ikke det er en tredjeperson innblandet.
Tonje&Meg *i vantro* : Jo, Sandra
Sjef: Og hun er like susete som dere to?
Tonje&meg: Er vi susete?
Sjef; Måtte hun hvile fredelig i himmelen

Altså. Til mitt forsvar så har jeg nettopp ryddet rommet. Og jeg er husrein. Og Bella sier at det jeg bedriver er koselig-rot. Jeg har derimot ingenting å si til Tonje sitt forsvar.....annet enn at hun er verdens mest entusiastiske person. Hun skremmer praktisk talt all dritten ut av enhver drittsekk. Også er hun ikke så verst i badminton,kjører buss og retter ut hår så bra at man ikke skulle tro hun hadde gjort annet.

2008-06-18T11:44:00.000-07:00

jeg har fått leilighet. uten og egentlig fortjene det noe særlig. Sandra gikk på en visning, og smack!tre-roms på Grunerløkka uten mugg og med tregulv var vårt. Men herregud, jeg hadde vært glad selv om det hadde vært linolium jeg... man trenger jo ikke vaske det, linolium blir ikke rent uansett. Men. Jeg er omtrent verdens mest fornøyde, alt er liksom som det skal være. Og om en månede har jeg ferie, som skal tilbringes i ta-ta-ta OSLO. La oss kalle det en oppvarming. Jeg skal bare svinse rundt og sove lenge, lese bøker og drikke så mye øl som jeg har råd til.
Sandra er litt på listern... men hun er så søt at hun har frigitt og tilgitt meg fra det, så lenge jeg tar med meg bøkene mine som intelektuelt alibi. Det hun ikke vet er at i bokhylla mi finnes intelektuelle bøker som "den lille penisboken" "kokebok av Linda McCartney" "Boller og burritos" "Pippi" osv. Men like greit det, det er jo ikke sosialantropologer vi er ute etter... er det vell?
(NEI!...jeg skjønner nemlig ikke hva de sier)

Det vi er ute etter er helt vanlige mennesker med sunne interesser og grei hygiene. Ved nærmere ettertanke vet jeg egentlig ikke om jeg er ute etter det heller. Jeg tror ikke jeg er ute etter noe i det hele tatt. Jeg har jo leilighet

2008-06-11T13:13:00.001-07:00

vi ante fred og ingen fare rundt et kafebord da Hanne Marit plutselig tilbød oss røkt hvalkjøtt med rød løk, deretter dro hun en plasteske opp fra vesken. Med røkt hvalkjøtt.

det er cred det

2008-06-08T14:45:00.000-07:00

Altså. Jeg har hatt store ambisjoner om å blogge lenge nå, jeg hadde til og med en hel del på hjertet, sånn politisk ting liksom. men det var på torsdag og nå er det søndag, snart mandag. og jeg har glemt alt sammen. Jeg innbiller meg at det kan være noe om eldreomsorg eller stykkpris på diagnoser, eller kanskje asylbarn. Eller formuebeskatning. Men jeg tviler på at det var formuebeskatning, det angår meg liksom ikke, jeg kommer jo aldri til å få noen formue.
Det har skjedd mye. Frida er hjemme, men har vært travelt opptatt med å jobbe fjortentimersdager i parkvesenet...William har dratt hjem til Peru og jeg roper fortsatt hallo når jeg går opp i andre etasje, vemodig er ordet som dekker følelsen best. Ordet vemodig må få sin renessanse. Ordet vemodig entret ordforrådet mitt idet William forsvant ut av det. Ellers har jeg store ambisjoner for sommeren. Jeg skal slappe av. Lese gode bøker. Drikke vin(med måte) Ha piknikk og badmintonturneringer. Jeg skal lese Aftenposten. Og alle er hjertelige velkommen til å delta.

det hadde kanskje ikke noe for seg å blogge nå, men det er lov til å prøve seg.

2008-06-01T14:57:00.000-07:00

Det var bare det at vi glemte tida i ett glass med øl.Det ene glasset etter alle de andre glassene. Det kunne blitt en fin koloni av ølglass. Kolonier er undervurdert. Hvor har feriekoloniene tatt veien?

Det var nettopp sånn jeg sikret meg en natt på sofaen. Gekke har sagt at rommet mitt er det hyggeligste stedet å våkne opp, fordi det er som en liten hytte i skogen hvor det bor en liten søt tante med nybakt brød. Man skal ikke kimse av det altså.....

det er derfor jeg er trøtt

2008-05-29T13:51:00.000-07:00

Jeg har ingenting å dø for for øyeblikket. men hel del ting å leve for. Jeg har meninger med ikke meningers mot, så jeg drar en Julie. det er sikkert bare hun som leser uansett.

Hvilken bok vil du anbefale?
"Ekstremt høyt og utrolig nært" (eventuelt utrolig høyt og ekstremt nært) av Jonathan Safran Foer. "Før du sovner" av Linn Ullmann, "Trainspotting" av Irvine welsh og alt av Toni Morrisson. Og "Macht und Rebel" av Abo Rasul
Hvorfor?
Førstnevnte rett og slett fordi forfatteren har et kreativt og drivende språk, gode setninger og en underfundig undertone - faktisk den første og eneste boka som har krevd en tåre av meg. Deretter Linn Ullman fordi hun skriver veldig innadskuende men vakre bøker. jeg liker undertonen og persongalleriet hennes. Trainspotting fordi jeg elsker skitne bøker og fordi jeg liker når andre også gjør det,og Toni Morrisson fordi hun er genial i ordets rette forstand.Den siste boka digger jeg fordi den spytter på sjela mi og det er altfor mange som lar for mye være opp til sjela si.
Hvilken film vil du anbefale?
Spørs på humøret... jeg er egentlig ingen filmentusiast, men jeg er veldig glad i Fight Club og alt av Quentin Tarantino rett og slett fordi det skjer noe... ellers kjeder jeg meg lett. Er jeg i det rette hjørnet er også Little Miss Sunshine, Alt om min mor, Monsoon Wedding, Amelie og spesielt Frida favoritter.
Hvorfor?
Som tidsfordriv på en regnværsdag. Og en god unnskyldning for å spise godteri. Men i det siste har det blitt mer Rome og Sex&Singelliv
Hvilken plate vil du anbefale?
Av alle ting... "Mere" av DeLillos, fordi den har fulgt meg heeeeeeeele livet. Ellers Kristin Asbjørnsens "Wayfaring Stranger" ... jeg er egentlig en shuffler. Er for utålmodig til en hel CD.Jeg hører på CDer mens jeg gjør andre ting, når jeg vasker hører jeg alltid på Silje Nergaard eller Lisa Ekdahl. Også skal jeg kjøpe siste CDn til Talib Kweli. Veldig variert med andre ord.
Hva ville du gjort hvis du var kulturminister for en dag?
Jeg ville funnet ut at det er lite man kan gjøre i et byråkratisk og demokratisk land som Norge på en dag, så jeg ville tatt meg noen øl med noen veldig kunstneriske mennesker og sikra meg gratis festivalpass.
Hva provoserer deg mest i norsk kulturliv?
At den ikke greier å provosere meg.
Hvilken internasjonal stjerne ville du spist middag med?
PJ Harvey? Nei. Jeg ville spist min første treretters med Aylar Lie.
Hva er tittelen på boka om ditt liv?
Dommedagsprofeten

2008-05-25T04:04:00.000-07:00

På fredag ble jeg sjekka opp av en treåring. Det verste er fremdeles at det er det mest fristende tilbudet jeg noengang har fått.

"Hadde det ikke vært hyggelig om jeg blei med dem hjem Cornelia?"

Jo,det hadde nok vært det. Istedet ble jeg med Linn hjem til Larvik. Jeg har et stempel på hånda hvor det står Betalt. og hele helga er krona med en liter kaffe og et Costume blad. det er godt med alternativt lesestoff til biografien om Olga Tjekhova (hvis jeg har lest navn til hundre ganger men fremdeles ikke greier å skrive) Aldri hørt om henne sier du? For å si det sånn, når hun kan få en biografi så kan alle det... men ikke alle har en biografi skrevet av Anthony Beevor. De fleste må finne seg i å velte rundt i sitt eget liv på egenhånd, Aylar foreksempel. Det er en bok jeg ser frem til... utdraget i Se&Hør mangler sidestykke, selv i såpeoperaenes verden. Når Aylar blir stygg blir hun den norske utgaven av Courtney Love. Noe som minner meg på at Francis Bean Cobain har rekki å bli 16 år og er ønsket som Chanels nye ansikt. Jeg syns det er fortjent. Med tanke på hvor kort foreldrestrået hennes er...

Jeg må få lov til å anbefale en bok. Senor Peregrino. Den går under samme kategorien som "Bienes hemmelige liv" Altså, velskrevet og fengende damelitteratur. Sånn bok man anbefaler kvinner mellom 30 og 60 år når de skal til Tenerife. Jeg trodde den "Tidsreisende kvinne" var i samme kategori - men den tok meg på senga. Intelektet mitt holdt ikke hus. Det var nesten så jeg måtte ta notater. Og jeg begynte nesten å gråte da den ifølge et magasin gikk under "herlig&romantisk sommerlektyre" Tror den anmelderen hadde et passe miserabelt kjærlighetsliv for å si det sånn.

Ellers gleder jeg meg til å høre Islendings reaksjon på "Basketballdagbøkene"

Helgas største begivenhet er uansett at mams har forært meg en potterose. Og at solsikkene mine snart har kapra hele vinduet. Og, ikke minst, at jeg fant en vin jeg hadde glemt.

2008-05-20T12:56:00.000-07:00

Tonje skal hoppe i fallskjerm til søndag, i den anledning fortalte faren hennes om en tidligere nabo med tre barn og mann som hoppet i fallskjerm og døde...
Tonje: så bra jeg ikke har barn da....

2008-05-18T07:37:00.000-07:00

det er sannelig en stund siden sist, og det er ikke min skyld. Vi trodde nemlig dataen var nedefor telling da den gjorde revolusjon og gikk inn for selvstyre. Men det viste seg at det var kun en trassfase. Det er over nå. Uten at vi trengte å gjøre noen inngrep av noe som helst slag. Jeg la meg selvfølgelig flat etter at jeg fikk vår forrige data til å bli en selvmordsbomber,den tok rett og slett livet av seg selv fordi den nok følte at ukontrollerbare krefter tok over.
Men, nå kan vi være glade for at alle viste seg å være virusfrie selv om jeg er mest fornøyd med at det ikke var min skyld. jeg hater når ting er min skyld.
Det som er kjipt med å være voksen er at man må ta ansvar og ikke skylde på andre. Jeg syns man skal få lov til å skylde på andre så lenge som man kan bli unnskyldt ved hjelp av manglende alder og derav oppførsel... iallefall så lenge jeg ikke har noen pedagogikk på samvittigheten. Det blir på samma måte... jeg har ingen utdannelse så jeg kan gjøre mer som jeg vil i dumhetens navn.

en alle tiders barnehagedame.

igår var det nasjonaldagen. den kaldeste på 50 år... det har ikke vært så kaldt siden bestefar var 27 år og det sier sitt. Og regn er nedtur, det er noe med tyngdekraften når man kombinerer regn og bunad...... uansett, det var en bra dag. Jeg liker 17.mai. Det er min patriotdag. Jeg gleder meg allerede til neste. På kvelden forsøkte Julie å lære meg musikaldansing mens William hadde salsatime. ingen av delene var en suksess,jeg tror jeg snart må innse at jeg burde være en ikke-dansende-festdeltager. Men øl gjør dum. Det er derfor vi drikker. For når vi ikke er barn og har utdannelse eller forstand eller begge deler så har vi ingen unnskyldning for å være tullinger. Og både Tonje og William møtte senere asfalten i et forsøk på å sykle i oppoverbakke(?)

Ellers er jeg er verdens lykkeligste fordi Sandra, Tonje, Eline, Andreas er hjemme.Og sannelig kommer Frida snart hjem på turnè også........

sightseeing

2008-05-05T10:36:00.000-07:00

Vi befinner oss på norsk folkemuseum. Fia er midt inne i en forklaring av vikingenes kvinneroller, at kvinnene styrte gården og noen ganger også båten da William plutselig utbryter : Ahhhh now it all makes sense.

marked på Blå

natterangling

grillings og ølingsi Frognerparken

mitt rette element

et stykke norsk kultur - hvor er Kaisa?

som alle turister - plage garden. william blei tipsa om dette av en gatesanger nedi gata fra Uruguay

2008-04-24T10:12:00.000-07:00

Caught a glimpse of you
in an unselfconscious smile.
Reveal yourself.

- Shellac

Jeg har ikke vært nysgjerrig siden jeg lurte på hvordan vepser funker da jeg var fem år, iallefall ikke på natur-fenomener. Dessuten hadde Fia svaret på det meste innen ute-ting, noe som for min del like godt kunne være noe ut-enomjordisk (husker visdomsordene hennes à la "når det er vanskelig å få steinen inn i flasken er det vanskelig å få den ut" Noen år etter sa Morten at når vi snakka sammen hørtes det ut som et Ibsen - stykke... men det er en annen historie). I syv årsalderen lurte jeg litt på dette med EU, men 12 år etter er jeg fremdeles like teit og det gjør noe med nysgjerrigheten. Her jeg sitter lurer jeg ikke på noe som helst, og jeg tror det vitner om stagnasjon heller enn allvitenhet.

Mowgli har flyttet inn og er i integreringsfasen, med vaskeprogrammer og norske pålegg. Jeg tror det tar litt på, han er stadig litt trøtt, og den kjernesunne norske fornuftssjela vrir på seg, man sover vell ikke om dagen, gjør man?

Denne helga var en god helg, iallefall hvis man måler øl-inntaket. Det som skulle bli en kort kafetur med Okacha og Sandra på fredag endte noen halvlitere etter klokken 02:30. Og på lørdag skulle Ling feires med brask og bram og Kamikazeshots fra glassbolle ved hjelp av sugerør. Heldigvis meldte jeg meg passiv. Var det fornuften eller frykten for dråpesmitte?Muligens to sider av samme sak.

Søndagen vekselvis var jeg undrende på hvor mye penger Hylnur hadde gitt for meg, og resten sint på disse alternative skrivestilen. Kan man ikke bare skrive noe fantastisk med det man lærte på barneskolen?(eller ungdomsskolen eller vgs for den saks skyld) Liksom, gramatiske bøyninger og tegnsetting på naturlige steder - ikke denne evige punktumsettinga for å understreke hvert jævla ord).Hodet mitt slutter aldri å tenke stakkato etter slike bøker, det bare hakker seg videre inn i hverdagen. Det er samme greia med Erlend Loe (selv om Doppler var genial) det flyter liksom ikke for meg, det er ikke behagelig. Det er litt vondt liksom. Kanskje i min potensielle norsk-lærer sjel. du vet, de av den gamle skolen, de uten sans for det nyskapende, eller å skrive på skrå på gule ark - norsklærerne...
Dypt inni sjela er jeg sikkert ei megge. med lysegrønne fotformssko,rød brilleinnfatning og tovet ullveske med påsydd heklet blomst. Med støttemedlemskap i kunstforeningen og premierebilletter til operaen. HVis ikke det var kunst og håndverksavdelingen. Riktignok var det en tendens i min senere skolegang at norsklærerinnene (uten unntak!sorry frk. Sundfør... man er først og fremst lærer osv, men det ødelegger båssettinga mi) blei stadig mer menneskelige. De ble sånne man faktisk kan risikere å møte andre steder i hverdagen enn i turkise klasserom med restene av brødskiva til Magnus i taket. Norsklærerinnene begynte å ha olabukser. Men de var faktisk hakket verre enn de foregående, fordi megge-lærerne hadde en viss kunstnerisk-frihetkvote så lenge man holdt seg til korrekt bøyning av uregelrette verb, disse olabuksedamene overførte sine hvitmalte hjem med Ikea-kurver og velkledde H&M-barn tanker til skolen.... læreplanfacister hele gjengen. Fin flyt og naturlig tegnsetting.

Jeg vet det. Jeg blir akkurat sånn.
Bare med flere ord delings feil

alternativ behandling

2008-04-22T09:31:00.001-07:00

" Haakon har nå spist tre edderkopper og føler seg fortsatt ikke bedre"
- Celine 5 år -

å ta saken i egne hender

2008-04-17T13:52:00.000-07:00

"tu cuerpo es mio y mi cuerpo es tu tios"

Cornelia: hva er det du gjør fornoe?
barn (3 1/2): jeg slår
Cornelia: Ja, jeg så det. Hvorfor slår du?
barn: fordi han er dum.
Cornelia: Man skal ikke slå selv om noen er dumme
barn: Hvorfor ikke?
Cornelia: Fordi det gjør vondt vell.Hadde du likt om noen slo deg?
barn: Jeg er ikke dum
Cornelia: Man skal ikke slå, uansett. Og iallefall ikke her i barnehagen
barn:Hva skal man gjøre når noen er dumme da?
Cornelia: da skal man snakke med den som er dum, eller fortelle en av de voksne
barn: ok, han er dum *peker på vedkommende* men det hjelper jo ikke å si det, for han er jo dum
Cornelia: Det er ikke noe hyggelig å kalle andre for dumme vet du. men gjorde han en dum ting mot deg kanskje?
barn: nei, han bare var dum han liksom

la oss innføre begrepet ordens-vold.å rydde opp i egne rekker.. liksom.

2008-04-14T10:29:00.000-07:00

William sier tiden går så fort her i Norge. og jeg tror faktisk han har rett. Jeg tenker at jeg kanskje burde flytte til et annet land for å få mer ut av livet, ellerno. Men det er begrensa hvor spennende man kan få det når man trenger åtte timer søvn for å fungere, og liker å ha det rent og pent rundt seg, og helst småblomstrete. jeg mener, jeg kan ikke drikke kaffe etter syv engang...
Jeg kan altså velge mellom velvære og spenning, og ukorrekt nok velger jeg meg velvære. Jeg er en streber etter velvære.....

........Også jobber jeg i barnehage. Det er ikke mye velvære i å overbevise en trøtt 2-åring om hvorfor han må spise den forferdelige skiva med makrell i tomat klokken syv om morgenen - barn er ofte i streik på morgenkvisten. Og det er selv ikke logisk for meg å skulle spise makrell i tomat, og her snakker vi om ei som har spurt om nesa si er 3 meter. jeg klandrer dem ikke, barna altså.Faktisk oppfører de seg akkurat sånn jeg har lyst til å oppføre meg om morgenen. Men jeg vet ikke hvor heldig det hadde vært om jeg måka tåteflaska med soyamelk i nesa på lille Jonathan.
Men barnehage er moro,det er luksus å ha kosetid som en viktig arbeidsoppgave. Dessuten kan de fleste problemer løses med enten bjørnen sover eller "da legger vi den på hylla"-metoden. Og alle ting kan fikses, men ikke nødvendigvis repareres.

2008-04-08T09:08:00.001-07:00

jeg digger den nye forslaget til Frp,den om ny utlendnigslov vet dere. Den er fantastisk. Fordi den virkelig klargjør hva slags parti FRP er. Og hvis folk fortsetter å stemme på dem etter dette....

HAHAHAAHAHAAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA

(skal presisere det hele tydeligere litt senere. Jeg skal bare ut og sende dumme barn til fks Sverige)

2008-04-06T07:47:00.000-07:00

Benjamin (3 år) er sint på barnepika si fordi han ikke får det som han vil. Han tramper bestemt ut i gangen, tar på seg den lille jakka, trer på seg sekken og roper inn i stua:

- Ring etter drosje. Jeg drar hjem.

2008-04-01T10:40:00.000-07:00

fra gårsdagens Sandefjords Blad (altså ingen aprilspøk)
Bingo raner fikk pusteproblemer
En mannlig bingo-raner fikk åndenød etter at bingolaget satte seg på han. Mannen stormet mandag kveld inn i et bingolokale på Stovner med et skytevåpen. Politiet ble umiddelbart varslet, men innen de rakk frem til åstedet hadde bingolaget allerede overmannet mannen.
- Gjestene hadde rett og slett satt seg på han, så vi fikk han bare overlevert, forteller operasjonsleder Even Jørstad ii Oslo politidistrikt.

jeg har en idè.... hvis det blir krig da....istedenfor å sende slappe og dvaske unggutter ut i felten, bør vi heller mobilisere horder av innrøkte bingoentusiaster og lage mengdevis av propaganda av typen "fienden kommer til å ta livet av tirsdagsbingoen" osv....da er seiern i boks. Vi snakket tross alt om en gjeng halvgamle damer som har overKVINNET en bevæpnet mann med egen kroppsvekt og markeringstusjer. Eller kanskje bingo er et skalkeskjul for en feministisk milits?

2008-03-30T14:15:00.000-07:00

Her om dagen presterte mams å kaste 4000-kronersbrillene til Kaisa. Vi oppdaget det idag. Jeg var den heldige som måtte ringe å fortelle Kaisa det hele, mens mams sto og gnagde negler....

Mams: Hva sa hun?
Cornelia: Ikke stort. Vi kan snakke mer om det på tirsdag, jeg skal uansett oppom henne for å levere en lap-top jeg låner av henne
Mams: Du har lap-topen hennes?
Cornelia: ja.....
Mams: åh gud, hold den laaaaaaaaaaangt unna meg

fremtidig bosted, del1

2008-03-24T12:12:00.000-07:00

ser for meg lignende situasjoner:
Sandra: øy, kan dere lage mat etterpå, jeg skal bare ta meg en dusj
eller
Kaisa: kan du gå ut av dusjen, jeg skal ha middagsgjester

vått brød og såpe i salaten, all denne herligheten for 8000 i måneden
Blir`e Bergen?

det er en ildflue...

2008-03-23T06:37:00.001-07:00

Vintern kom med Mowgli, så det er på tide å holde seg inne igjen. Da har man tid til å sjekke steder som http://www.chocosho.com....
Mowgli er kjempefacinert over snø som han aldri har sett før, dermed vet jeg akkurat hvem som skal få lov tilå måke gården.

"når du skal lage kunst så bare tenker du veldig hardt på det og passer på å holde halen i ro"- Mummi pappa

ei husmor krysser sitt spor

2008-03-20T11:32:00.000-07:00

"ja, du veit, Vigrid og Viagra. Penisforlengere begge deler"
- Fia-

Ute snør det, og for min del er det akkurat som klisjeesnøen som aldri faller på lillejuleaften. Dette er nemlig årets første snø for min del.Ikke at det er greit av den grunn,men det er liksom litt greiere. Jeg har nettopp kommet hjem fra 40 årsslaget til Ning. Som er den kinesiske omgangsvennen til besteforeldra til Gekke. Jeg er god og mett og så harmonisk man kan være uten å ha drukket alkohol overhodet. Jeg hører på Lykke Li med "Little Bit" og så er det min fortjeneste at det spraker fra ovnen (og da mener jeg selvfølgelig sånn brenne-ovn, ikke parafin-ovn.... det er ikke så godt når de spraker) Dessuten er det godt selskap i vente.

Igår laget Gekke carbonara og panacotta (jeg vet fremdeles ikke hva det er, men det smaker godt) til meg, selv om jeg hadde vært ganske fornøyd med Grandiosa også. Men hun tok seg bryet, for da kunne hun også ta belønningen.... i form av noen flasker vin. Og det dryppet da litt på meg å, for å si det sånn.

Deretter så har jeg funnet ut at jeg er tilfreds og god husmor. Jeg. Andrea Cornelia. Syns det er helt okey å vaske badet, tenne opp, skure gulv og henge opp tøy. Det er ganske politisk ukorrekt av meg, men husarbeid er en statusløs jobb og jeg syns vi skal gi den verdigheten tilbake - jeg mener, de fleste mammaer(jaja, selvfølgelig har vi disse hippe nye som deler 50/50 og som snakker om det i Dagbladet, men jeg må si det med en gang, at det tror jeg ikke noe på!Alle gutter jeg hittil har hengt med, og det begynner jo å bli et voksent antall for å si det sånn, ville ALDRI gjort det. Gi meg en Dagbladet-mann; som syns pappaperm er tøft, som liker å bidra til husarbeidet og ikke prøver å gjenvinne mannligheten ved å drikke bort barnebidraget på byen etterpå)
Jo, tilbake. Mødre jobber jo ofte 130%. Iallefall min mamma. Jeg mistenker at det er hun som har påført meg all verdens unaturlige allergier mot naturlige ting, pga overrenslighet.Det blir med antagelsene. det kan jo for all del være hennes svake gener også.

Pappa var villig til å gå over lik for å få meg med på hytta. Da måtte det isåfall bli min døde kropp. Jeg gjør meg ikke så godt i åpne landskap.

"Hva skjedde på skjærtorsdag da?... var det da alt skjærte seg?
-Fia-

Ung Kjærlighet

2008-03-18T15:55:00.000-07:00

Ane Brun - The Puzzle

Truls(5år): Du pappa
Uber-streit Og uinteressert pappa: Ja....
Truls: Du veit Svein i barnehagen
USU- Pappa: Ja.......
Truls: Jeg elsker Svein jeg

Transvestitt

2008-03-16T08:51:00.000-07:00

Jonas: Cornelia, du ekke jente du
Cornelia: Er jeg ikke?
Jonas: Nei
Cornelia: syns du jeg ser ut som en trailerlesbe
Jonas:mulig det, men du er liksom en av gutta
Cornelia: ja... jenta blandt gutta
Jonas: Nei gutt. Men vær glad, det er nivået over jente

2008-03-15T11:34:00.001-07:00

Alle snakker om ferie, noe jeg ennå ikke har sett stort til. Men jeg vet det blir min tur også. "Man må vente på tur" er jo faktisk avslutningsreplikken i de fleste barnehagekriser, jeg får ta det til etterretning, forhåpentligvis bedre enn barna. Og imens er det lørdag, min personlige yndlingsdag som jeg alltid feirer med brask og bram. Idag sammen med Kaisa og Gekke,slik det ofte blir. I tillegg ble jeg den heldige vinner av verdens beste jobb; jeg er herved Gekke sin personlige shopper. Og har som første og eneste innført blått i garderoben hennes som kun består av sort, grått og hvitt. Jeg elsker når jobb og hobby går i ett. Jeg er jo ikke akkurat bortskjemt med det fra før av, jeg mener... Biltema, Gatekjøkken, Vaskedame, Barnehage... jeg er hverken råner, fast-food entusiast, vaskeekte eller pedofil.

Mams foræret meg et hekla slumreteppe på torsdag, jeg elsker det og ingen skal noengang få lov til å låne det. Det er mitt nye redde-objekt i tilfelle brann. Visse avgjørelser bør bli tatt på forhånd.

En-eller-annen tåpelig sosialantropolog i Aftenposten på fredag sier at det er harry med bugnende bokhyller. Det er hverken it, fancy, moderne, trendy eller desirable. Nei, nå skal vi begynne å legge fra oss pockebøkene akkurat der vi blir ferdige med dem slik at nestemann som finner boka skal lese den....Hva skalbokhandlene og forfatterne leve av da, tenker jeg. ikke at jeg er kjempe bekymra for det heller, jeg mener, det er ikke akkurat Sult-tilstander innen norsk/utenlandsk forfatterstand om dagen. I rein protest har jeg sortert bokhylla mi etter farge. Jeg er på en måte ikke god nok i alfabetet til å gjøre det på noen annen måte.

Påsken skal tilbringes med tilbakevendte venner, for mange flasker vin og slumreteppe. Og en fyr fra peru.

Slå den!

hvorfor blir alt lemon twista?

2008-03-14T10:16:00.000-07:00

jeg trodde aldri det skulle bli fredag, men nå er jeg midt i den og det føles fælt så fint. Jeg har litt øl og noen tilbakevendte venner og utsiktene for kvelden er fremragende. Tilbrakt dagen så langt på den proletariske måten jeg pleier.

Igår drakk jeg øl med Marius som ikke har grodd seg til. Også Gekke da.
God helg

harde tider

2008-03-10T10:57:00.000-07:00

BarnehagebarN. Du, Cornelia, jeg trukke jeg kan gå ut idag jeg
Cornelia: neiehi, hvorfor ikke det da?
BB: Nei, du skjønner, jeg var syk igår
Cornelia: Huff da, hvordan syk var du da
BB: Jeg hadde en host