Denne helgen har vært ambivalent, det beskrives best av det faktum at jeg både har sett "Dykkerklokken og sommerfuglem" og "Fast and Furious" iløpet av to dager. Fra en varm historie om hvordan man på et øyeblikk kan gå fra å være den mektigste til den mest hjelpesløse, en upretensiøs film om livets sårbarhet osv som ble nominert til 4 oscar, til en film om menn med hue og ræva fulle av stereioder som kjører om kapp akkopagnert av sexfiksert latin amerikansk reaggaton som ikke kan gjøre seg fortjent til en applaus engang. Gjennomjentete som jeg er tviholdt jeg på at han tross alt gjorde det for å hevne kjærestens drap, det var altså en kjærlighetsfilm, bare en slags moderne tolkning av Romeo& Juliet, pyntet med glorete biler og pepret med FBI. Og for all del, den var underholdende. Og jeg ser på film for å bli underholdt. Ikke for å bli klok og kultivert å sånn....

... dessuten er jeg fleksibel i forhold til at jeg har en kvalitets-råner som kjæreste. Som forresten er verdens beste, fordi han støtter meg i de ufornuftige men gøye valgene og kommer hjem med kanelte og Bramhults drikk med bringebær. Beste jeg vet.