Jeg hadde tenkt til å blogge om tannlegen, og at hun har et stort bilde av ku rett fremfor tannlegestolen og at kua iakktok meg mens hun gipset munnen min og gjorde meg i teorien fattigere enn jeg har vært på lenge. Camara og meg sitt kafebesøk, som til slutt endte i midten av den andre vinflaska, eller pokerkvelden som liksom aldri endte, føles det ut som - den er liksom ikke ferdig ennå.....men hvor jeg, forholdene tatt i betraktning, ikke gjorde det så verst. Jeg kunne fortalt om Gekke som kom full av fancy innflytningsting samlet i en kurv, og som kan hende har gjort meg hekta på Biscotti. Det er så fint med alle folkene fra gamle dager, det er så mye du slipper å si, men allikevel er det så mye å snakke om.
Nå er det meg og skillelinjemodellen. Jeg skulle ønske det var JackKeourac og meg istedenfor. Jeg fant den ene boken hans på en bokhandel på Alexander Kiellands plass mens jeg ventet på at klokken skulle bli 12.1o fordi det var tidspunktet da det var forventet at jeg skulle begynne å eksistere for omverden, og klokken var bare 11 og jeg hadde all tid i verden. Og jeg fant det innerste kafebordet og teen ble kald, og tiden hadde blitt moden for å bli voksen innen jeg hadde sett opp fra boken. Akkurat som i gamle dager, når jeg kunne lese tre dager i strekk og verden utenfor var utenfor, og jeg var langt fra innenfor. Og nå ligger Jack og venter på meg mens forventningene gjør beslag på meg og jeg tenker at det er på tide at alt blir som før. Kvasi - intelektuelt og selvmotsigende, og en smule opprørskt.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar