dette er en av de dagene jeg elsker å være student ved Universitetet, det er nok av de dagene jeg ikke liker det, så de er ganske bemerkelsesverdige når de først dukker oppp. Idag har jeg skrevet 1548 ord om Simone de Beauvoir, David Hume og Emanuel Kant og hvorvidt de to sistnevnte degraderer kvinne til "den annen" - forholdsvis grei skuring så langt. Jeg mener "skamfølelse må bankes inn i kvinnen fra tidlig alder" og "kvinner sin naturbegavelse er å beherske menn sin tilbøyelighet til kvinnen" levner jo liten tvil hvor disse gutta befinner seg enn i det feministiske landskap. Sånn ca i Afghanistan.

Dessuten har jeg spist billig lunsj med Bård som forteller historier om de åtte hønene sine (som i dyra høner) og det beste med lunsjen er at vi bestemmer hvor lenge den skal være helt selv, og når vi greier å lunsje bare en halvtime kan vi rose oss selv og ha god samvittighet.

På gangbroa til bussentralen idag fikk dessuten pensjonistdamefordommene mine næring i form av ei dame i en gedigen pels, den var så gedigen at jeg på avstand kunne sverget på at det var en liten feit bjørn som gikk der vaggende, hvis det ikke hadde vært for trillekofferten som hun presterte å trille OVER en beina til en tigger. Tiggeren hadde forsåvidt mer enn nok med å redde den lille koppen med noen kroner i enn å tenke på eventuelle smerter. Ok tenkte jeg, fort gjort, det er ikke så greit med koffert på vinterføre når man har begrenset gangsyn og en bjørnefell over skuldrene. Men tror dere ikke dama satte igang og kjefte på mannen? Han satt nemlig i veien. Jeg vet ikke hvordan episoden endte, for jeg hadde allerede gått ganske langt forbi, men man skal ikke bli forundret om det ligger noe som kan ligne på et bjørnekadaver rett utenfor Deli de Luca.

Nå skal jeg drikke nytraktet kaffe, spise varme rundstykker og lese metode og statistikk frem til Tonje entrer banen på middag og hvitvin ved det splitter nye og fantastiske spisestuebordet mitt.