Aller først, den nye loven i Norge som tillater hijab i politiet. Hurra sier jeg. Jeg mener,kvinner med hijab - som har tatt på seg hijaben som et tegn på at de underlegger seg Allah, kommer ikke til å ta av seg hijaben for å tilfredsstille oss nordmenn, det vil være å undervurdere kraften som ligger i religion. Og det syns jeg heller ikke vi skal kreve av voksne kvinner. Og videre kan jeg anta at integrering er i alle sin interesse her i Norge, og det å åpne for at kvinner kan bruke hijab i arbeidslivet - også som politi, er et godt symbol på godkjennelse i det norske samfunn, også som verdsatt arbeidskraft. Til det beste for det norske samfunn, til det beste for dem. Videre kan man jo spekulere i om det kommer til å bli reelt, hvor mange politikvinner med hijab vil vi finne i fremtiden? Enda mer facinerende er ett av hovedargumentene til motstanderne av hijab i politiet, nemlig at man ikke vil respektere en politikvinne med hijab på lik linje med en kvinne uten hijab. Hva sier ikke det om det generelle synet på kvinner med hijab? Endres synet på kvinner idet de tar på seg et hodeplagg? Kampene som kvinner i generasjoner før oss har kjempet for respekt og likestilling, inkluderer ikke de også innvandrerkvinner? FRPs frykt for at det norske samfunn skal bli islamifisert tror jeg heller ikke er en reel bekymring. ca 2% av innvandrerbefolkningen i Norge er muslimer, innvandrerbefolkningen utgjør 5% av den norske befolkningen. Og tilpasninger må bli gjort i forhold til det faktum, ellers vil vi få et samfunn med store problemer - og her snakker jeg ikke om skolereformer eller at vi i stor grad skal endre det norske samfunn, vi må ta vare på våre verdier, det vi tror på, og vår kulturarv. Men det finnes innvandrer her, Norge er ikke lenger ett homogent land slik vi er vant til og vi må gjøre plass til dem som allerede er her i samfunnet vårt. Eller er vår kultur så skjør at den ikke tåler innflytelse? Så må FRP slutte å skremme pensjonistene til å stemme på dem.... slikt noe ødelegger nattesøvnen deres og kommer til å fylle opp eldresentrene.

Idag tok Kjærst og meg t- banen til Frognerseteren for å kikke på alle vestkantfolka. Deriblandt tre jenter på omkring 14 år, hvorav den ene var interessert i en gutt med store muskler i brystkassa og armene, men mye kortere bein enn overkropp fordi knærne hans hadde sluttet å vokse(?) Hun andre var mest bekymret over at vorspillet før skoleballet ikke måtte bli for langt for da kom sminken til å falme, dessuten skulle hun drikke Sex on the Beach, bare uten sex (?) innimellom var det historier om rosamalte brokete barndomshjem, slankepresset i venninnegjengen ("herregud, jeg har blitt så frika på det med slanking at jeg har begynt å trene") en historie om å bli etterlatt av alle du trodde du kunne stole på når du er altfor ung og altfor full og en viss sorg over at spansklæreren ikke kunne huske hun som hadde flyttet til Thailand, og som bare var hjemme på ferie. Bak de stive maskarablikkene var det alvorlige øyne som ikke riktig greide å maskere ekte bekymringer, samtidig slo den ene latteren den andre ihjel. Jeg hadde så lyst til å lene meg frem og si at det kom til å gå bra, det går over, spis nonstop og hold dere på skolen så lenge. Det vil jo helst gå bra.