Akkurat nå befinner jeg meg midt i min egen ulykkesdag. Jeg burde skjønt at jeg skulle holdt meg hjemme da jeg 08.15 idag morges tygde på en pastill, og fyllingen i den ene jekselen min datt ut. Noe som senere skulle vise seg og ikke være tilfellet. Tilfellet var derimot at tanna hadde brekt i to, på langs. Et så sjeldent tilfelle visstnok, at jeg på ett tidspunkt hadde to tannpleiere, en tannteknikker og to tannleger inne hos meg, og jeg følte meg som en nyfødt baby. Jeg ble trykt så full av bedøvelse at det ikke lenger kan kalles lokalbedøvelse, og så satte tannlegen igang med verktøy som nok i utgangspunktet ikke hører hjemme på et tannlegekontor, og som lignet forundringsverdig mye på skrutrekkeren og tanga pappa har i kjellern. Da det ble hentet frem en ting, fullstendig lik den man brennmerker navnet sitt i tre med på barneskolen, og det viste seg at den hadde akkurat samme funksjon bare at den skulle brukes til å brenne vekk tannkjønnet mitt vurderte jeg ett øyeblikk på om dette ikke var en karma - payback dag.

Det stopper ikke der. To timer etterpå var jeg nok en gang fritt vilt og gledet meg stort til frisørtimen min. Jeg ble skamklipt. Caroline kunne gjort det bedre, og det sier litt hvis man har sett den selvklipte luggen hennes. Jeg forsøker å være positiv å innbille meg selv at jeg på en god dag kan ligne litt på Milla Jovovich/ Hilde på prommen på håret, men jeg er redd for at det heller er en krysning av Whitney Housten på åttitallet og hun i Animal Alpha, som jo bare har håret sånn på fleip. Det var et øyeblikk jeg så for meg skilsmisse, offentlig latterliggjøring og bedervelse, men så sa jenta på Bik Bok, som så ut som en kul dame, at det var fint. Og det hjalp litt. Men jeg er fremdeles vonbroten, og ute av stand til å trøstespise pga den fordømte tanna.

Hva gir du meg? Kanskje det lønner seg å tro på Gud allikevel....