høyrebølgen

akkurat nå skulle jeg ønske verden svimlet enda mer mot høyre, så mye at de syv kladdebøkene som det uansett ikke står noe i og de ni bøkene som har brettede kanter selv om de aldri har blitt bladd i som Tonje har fylt opp bordet fremfor meg med, liksom falt ned og forsvant ut av mitt åsyn. Det ser ut som om hun har blitt kidnappet, at det har kommet en stor gorilla og hentet henne rett ut av leksejobbinga. Men det har ikke det. Jeg kjenner Tonje.


Istedenfor å sette fyr på rotet vurderer jeg å ta to kjappe stramme, for da har ting en tendens til å bli uklare og ubetydelige. Men det kan i bunn og grunn være det samme, imorgen flytter jeg inn med mitt eget rot. I mellomtiden døyver jeg smerten med nytraktet kaffe og tacopizza, vell vitende om at det resulterer i at jeg ikke får sove før klokka er fire, etter at jeg har vekt Kjærst 270 ganger fordi jeg er tørst. Selvfølgelig kun et skalkeskjul for selskapssyken, men det funker ikke å dytte til han for 13 gang på en time under påskudd av at man vil snakke litt om noe som skjedde på butikken eller bare sånn generelt snakk, samme hvor pent man smiler. Det var det han sa her om dagen, at det ikke funker altså. Det syns jeg han kunne sagt før vi skrev under den kontrakten!

Men nå er det gjort og jeg gleder meg som et lite barn på julekvelden, selv om vaskemidlene må vike for clutchene mine, og at clutchene dermed må bo i kjøkkenskapet sammen med noen filler og kjeler som jeg vurderer å henge i en snor ned fra verandaen. Men der det er hjerterom er det husrom, så jeg regner med at kjærst syns prioriteringene mine er helt ålreite. Noen ting må man tross alt ofre for kjærligheten.

Ellers applauderer jeg for Kristin Halvorsen som igjen har blitt medlem av SV igjen og gir de steinrike drittungene som styrer bankene våre et klaps over de tykke pølsefingra deres. De burde egentlig takke henne, for hvis det går nedenom og hjem med alle oss andre, og de står stinne igjen, kunne det igjen bli aktuelt å spise de rike.