I`m not gonna write you a love song

Jeg har fått begynt ordentlig på boka mi, som ser ut til å kunne utarte seg til å bli forbaska bra, Bella er i fjorden, på jobben er det så rolig at man kan gå hjem med god samvittighet klokken syv og begynne klokken tre. Mine største betenkeligheter akkurat nå er hva jeg skal bruke 1000 kroner på, hva jeg skal spise før jobb - mams har nemlig etterlatt meg med 4 tørre boller og hvordan jeg skal overleve en hel dag uten Kjærst. Han som legger søte lapper i boka mi og som kose-vekker meg hver morgen. Livet er fint, om ikke finest. Og det er herved ulovlig for noen som helst å dø, komme med regninger jeg ikke var klar over eller bestille mat eller mokka fem på halv syv.

Jeg har ennå ikke fått begynt å være sosial på ordentlig. Men det kommer nok. Idag skal jeg henge hos Sandra, og ifølge Bella skal vi drikke vin. Jeg er litt lunken, selv om jeg er veldig glad i vin. Og snart kommer Gekke og Fia.

Her om dagen, mens jeg hengte opp forklær, tenkte jeg at det er begrenset hvor ille ting kan blir når man har en kjærste slik som jeg har. Det høres ut som en utspilt pop sang, men det er hyggelig når realiteten er bra, som oftest er jo virkeligheten ganske forferdelig. Jeg mener "barn dør i Afrika..." og " Kjenner du til den industrien"? Men dette her med kjærst er så latterlig enkelt, hvem sa at kjærlighet var hardt arbeid. Det føles ut som om vi flyter igjennom fordi vi er så innmari glad i hverandre, og dermed blir vi stadig mer glad i hverandre, og dermed kan ting værsågod bare bli tøffere og tøffere. Noe sier meg at dette er en sang av Shakira ellerno...

Når enden er god så er allting godt

"...........Nå har vi vaska gølve`og vi har børi ved, og vi har satt opp fuggelbånd og vi har pønta tre. Nå sett vi oss å kvile....."

Bortsett fra at jeg ikke har gjort noen av de tinga der så føles det litt som om den sangen handler om meg. 12 timerslesedager om policy begrep, kalde formiddager på lesesalen med termos - entusiastene med ullpledd og Marius- genser ( hvorfor er det så mange på universitetet som KUN kan kle seg til skitur, uansett andledning?) og kolokviegrupper med berikende diskusjoner om staten delegerer makt eller myndighet i en føderalstat, klokken ni om morgenen til duften av dampet torsk, er lagt på is for en måneds tid.Det hele ble avrunda med 13 sider svada om segmentering, korporatisme og ny- pluralisme.Men altså, i hele tatt å kunne skrive svada om noe sånt syns jeg er cred.

Så om jeg ikke har vaska gølvet, så har jeg iallefall vaska meg sjøl. Vi snakker skumbad, peeling og hårkur, etterfulgt av Eight Hour krem og all mulig annen krem, om den så lå stiv og misfarga nedi den fordømte krukka. Og noe annet enn skjørt kommer ikke på tale, til tross for at det snør i vinkel. Nå skal søstrene Falkenhaug erobre byen og shoppe på seg skjev rygg

Jeg har dessuten lest HELE Aftenposten, uten å få dårlig samvittighet. Jeg kan sette på TV uten dårlig samvittighet, hvis jeg vil det. Og jeg har ingen planer for kvelden, og har fremdeles ikke dårlig samvittighet... jeg har ambisjoner om å se Nobel konserten og Blåfjell og kanskje en film. Også skal jeg se på Kjærst.

nå skal jeg hjem å gjøre meg fet

noen av dagens lyspunkter

- fikk sove til halv ti. Selv om det innebærte en grov forsovelse.

- fikk tre spontane godteriting av Sandra hvorav alle var gode

- klarte å dusje vekk vondt i hodet og massere min egen (!) nakke slik at det ble bra igjen

- spiste billig roastbeefting

- siste dagen før siste eksamen, det innebærer at det ikke er lenger til jeg kan erstatte Rommetvedts anti - segmenteringstese med formålsløse gjøremål og kreative krumspring

- er helt rolig før kommende eksamen, og vet ikke om det har med ølen jeg drikker eller bare stor personlig kontroll, eller rein skjær dumhet

- jeg fikk fri til torsdagen... og dermed skal dagen brukes til kaffe med søs,lese litt i en bok jeg kan legge fra meg, shoppe julegave til meg fra bestefar, svømming på Park og en rolig middag med kjærst med stearinlys og film og en spasertur. Som et gammelt ektepar med andre ord.

- filmsnutter av folk som vinner, vi snakker alt fra Kurt Nilsen til Grethe Waitz.

- Bård og meg sin sammenlikning av politisk integrasjon med forhold. Og Bård sin "før jeg gifter meg skal jeg være nøye med at kona mitt sitt komparative fortrinn ikke er det samme som mitt, med andre ord, hennes skal være å lage mat"

- Sandras nye Radka Toneff CD

- Tanken på å varme seg på et Rommetvedt bål......

det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe...

Hodet mitt er fullstendig overloaded av info om årsaker til krig og prinsipper i WTO og denslags, men jeg er allikevel usikker på om jeg kan nok og om jeg klarer å skille de forskjellige tingene fra hverandre. Det er ikke en god følelse. Det føles ut som om jeg drukner. Men det hjalp litt å dra på juleshopping med super - kjærst. Nå spankulerer han rundt i sin nye blåstripete pysjbukse og er super heit. Dessuten har jeg fått meg en ny blå kjole, med halterneck knyting, som er stram i midjen og med et stort skjørt, passer min kroppsfasong ypperlig. Må bare finne noen edgy sorte sko (har noen kandidater), øredobber og armbånd med kant og en kul clutch så det ikke blir for søtt og klassisk. Ikke noe perleøredobb på denne jenta. Heller ikke noe teit sjal. Dessuten har jeg ambisjoner om å dra på meg tykke ullstrømper, en oversized sort second - hand cardigan og de høye støvlene mine, samt ullsokker, når vi skal se på raketter. Jeg nekter nemlig å fryse. Folk som fryser pga for lite klær er idioter.

Dessuten ble det to nye tights siden jeg snart er en arbeider igjen, samt ny maskara (livsnødvendig) og pakke til LT og en til Kjærst. Kjærst drukner i produkter fra The Body Shop om dagen. Men det er ikke noe synd på han. Dessuten spiste vi Foccacia og drakk kaffe mens vi spaserte/skled gjennom kalde Oslo gater. Nå mangler jeg gave til Bella og litt mer til LT så er jeg i boks.

Til onsdag er alt dette styret over, jeg skal feire det med en øl sammen med Camara og så skal jeg hjem til Sandefjord.

W

"Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen."

Aristoteles

Så derfor er det bedre å studere. Men akkurat nå gleder jeg meg faktisk til å være kvitt den dårlige samvittigheten når jeg ikke leser. Jeg gleder meg til å lese en skjønnlitterær bok. Kjærst lot meg velge en bok igår og jeg tok min tid for å si det sånn, og jeg endte opp med Elsa Morante sin "Historien" Den stirrer på meg fra bokhylla mi, og lover meg late kvelder og lange morgener, før og etter jobb.

Igår var Kjærst og meg på kino. Vi så W. Altså, filmen om George W. Bush. For det første likte jeg at han ikke ble fremstilt som dum slik alle andre, deriblandt Micheal Moore, forsøker å gjøre. Man er ikke dum når man er amerikansk president. Man kan være mye annet. Men ikke dum. Derimot viste filmen Bush som en litt taktløs og upolert, men ikke en direkte usjarmerende cowboy.Med et stort ego. En folkelig sjargong for folk i Texas, for å dra alle over en kam (noter: Erykah Badu er fra Texas).For folk som ikke er fra Texas blir det vel mer som et stort braut.

"Bak enhver stor mann står en sterk kvinne" passer temmelig som beskrivelse av Laura Bush sin fremtoning i filmen. Hun er ganske langt fra Hillary for å si det sånn, selv om jeg mistenker at Hillary ikke er menneske i det hele tatt. Laura ser ikke ut til å være spesielt krevende - ikke i forhold til mannens alkoholmisbruk (som takk og lov ikke er overeksponert i filmen) vidløftige planer, hun kommer ikke engang med irettesettende kommentarer når ting går over stokk og stein. Men det ser ut til at hun tar imot når ting faller, hun støtter når ingen andre gjør og sitter ellers pent og pyntelig ved sin manns side. Jeg tror man må være ganske sterk for å sitte så rolig.

Filmen hevder at Bush sin drivkraft hele veien er å bli godtatt av sin far. Om det så er å invadere Irak for å finne Saddam. Det er jo i og for seg interessant, og gjør meg sjeleglad for at Bush sine lange år endelig er over. Selv om jeg ikke har tro på de store forandringene. Videre lurer jeg på hvor mye Colin Powell har betalt Oliver Stone for å bli renvasket og helliggjort.

Uansett. Se filmen. Fantastisk bra skuespillere, med unntak av Condolezza Rice som så ut til å ha ticks eller komme rett fra MadTV. Dessuten er det uansett alltid befriende å gå på filmer hvor store menn gråter.

Kjærst er syk, han sover i senga mi, og har pandaøyne og varme ører. Jeg tror jeg begynner å bli syk, det gjør vondt å svelge, å tygge, å spise. Jeg har vasket stua og rommet, det lukter grønnsåpe over det hele. Kaffeluktelys er tent. Under en uke til eksamen. Hjelp.

cha cha cha

Denne helgen har vært super. Den har vært rolig og stille, men absolutt fabelaktig. På fredag inviterte kjærst meg ut å spise, tanken var Mucho Mas, men der var det fult så det ble Egons. Som vanlig. Men det er en grunn til at vi alltid havner der. Etterpå så vi gullrekka sammen med Fia og noen øl. På lørdag var det på tide med juleshopping, og jeg er snart i mål. Til og med spekulert meg frem til en kjærestegave. Jeg har nemlig bestemt meg for å ha minst mulig å gjøre både før og etter jobb i jula, jeg skal iallefall ikke jakte på halvhjerta julegaver. Man skal ikke gjøre stykkevis og delt, det man kan gjøre fult og helt, sies det. På lørdag kveld lagde kjærst sykt god mat til meg (fløtegratinerte poteter med kyllingfilet i mexicansk marinade og fløtesaus med salat) og det er sant som Fia sier. Han er ikke som alle andre fyrer. Vi så War, Inc som er en parodi på amerikansk utenriks og sikkerhetspolitikk, fryktelig moro, men kanskje mest for spesielt interesserte.

Søndag ble det litt lite lesing, men desto koseligere, med julemarked på Blå og frokost på Noahs Ark sams med Fia. Og på kvelden var det kveldstur, lesing og Grandiosa.

Dessuten har jeg kjøpt honning shampoo og balsam fra The Body Shop. Og gjett hva, DET FUNKER! Håret mitt er mykt som ei barnerompe. The Body Shop er virkelig underbart, gode verdier og naturlige produkter. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg mest sannsynlig er utsatt for god markedsføring (akkurat som Benetton med alle de gode menneskelige verdiene som brukte heroinavhengige i reklamekampanjene sine for å få de tynne nok.. på den annen side kan man jo konkludere med at de iallefall ikke utelot noen da. Unntatt de tykke) men når det gjelder hårprodukter så kommer man ikke langt med god markedsføring hvis produktet suger. Gikk forbi en frisør på Grunerløkka som solgte Sasson produkter... det kriblet i magen.

Akkurat nå gjenstår 16 sider med Offentlig Politikk og Administrasjon, og da er jeg ferdig med pensum. Da skal det kun leses fra ni til fem hver dag, uten et snev av dårlig samvittighet.