could have been a brilliant idea

jeg må blogge idag, slik at jeg ikke kan rettferdiggjøre blogg-pause imorgen. jeg innbiller meg nemlig at jeg skal bli ferdig med den ene seminaroppgava imorgen, den om EU, det kommer selvfølgelig ikke til å skje. det som skjer, er at jeg bygger meg opp nok frustrasjon fra ni til fire til å plage "noen" (les; den ene) ihjel fra fire til seks, gå ned i en dypere depresjon klokken halv syv bare for å bli ett nogenlunde sosialt akseptabelt menneske i syv tiden. Innen jeg rekker å levere den oppgaven om to uker tror jeg Sondre er rimelig lei av, uten at han egentlig vet mer om, EU.

Idag har jeg jobbet. Og i den anledning kom jeg over to damer som minnet en del om Bella og meg en gang i tiden, uten at jeg kan forklare helt hvorfor. Det var noe med hvordan de liksom ramlet inn, og at de kjente hverandre så inderlig vell at de ikke trengte å begynne sine typiske "magasin - diskusjoner" (som er nettopp det du får inntrykk av at damer snakker om når du leser fks. KK eller Henne; klær, problemer/gleder i forholdet til andre mennesker(dårlige venninner som ikke kler det nye håret sitt, pirkete svigermødre eller udeltagende ektemenn, eventuelt ustyrlige/fantastiske barn) DEILIGE OG SKJØNNE feriereiser, en eller annen dimensjonsløs meningsytring om noen det er synd på (hvor ordet stakkar blir inflasjonert og ubarmhjertig dengt løs på alt og alle) og sist men ikke minst, slanking/diett supplert med gulrotkake. Jo iallefall, de trengte ikke begynne alle disse diskusjonene som alle vet kommer bare de blir litt varme innenfor strikkejakkene sine med antydninger om været eller at det er lenge siden sist.... det er jo så mye å gjøre om dagen. Nei, disse to fruentimmerne kom sammen, gikk sammen og snakket sammen. Det er forskjell på å snakke sammen, og det å snakke med. Og Bella og meg kan snakke sammen når vi vil, selv om jeg noenganger ikke hører etter og Bella noenganger snakker til. Det var veldig fint når vi hver fredag spiste lunsj på Majas etter gymmen, men den tid er forbi og jeg er ikke mindre fornøyd med å snakke med henne på telefonen, det som teller er at vi snakker sammen.

Denne helga har inneholdt Gekke, Bella og Sondre. Og spa hotell i Kragerø, av alle surrealistiske ting man kan møte på i ei studinnes liv. Jeg er ganske kjedelig kompani om sant skal sies, fordi jeg bounder mest med Morgenbladet og Magasinet. Men det ble da litt plasking på oss. Og huden min føles faktisk bedre etter alle saltvannsbassengene, damprommene og sporadiske avkjølinger med is(kjærst sin favoritt hobby) og Eight Hour cream. Det kan være placebo, men hvis placebo kan avskaffe byllene mine så er det vell egentlig ok.

Jeg vet jeg skulle skrevet mer om at USA sin offentlige utenrikspolitikk de facto opprettholder AIDS i Nigeria. Jeg burde skrevet om noen som dør og hvem sin skyld det er. Eller om finanskrisen. Men jeg gjør ikke det fordi navelen min er dyp.

Det føles ut som om jeg har vunnet noe jeg ikke kan eie. Men jeg er fornøyd om jeg får be-HOLDE det litt til.

hvis det ikke hadde vært for at det er så lite konstruktivt å gråte så kan det hende jeg hadde gjort det istad, på evig leting på en definisjon på demokrati og ikke en oppramsing av punkter, er det mulig for statsvitere å uttrykke seg konkret? Det er faktisk det eneste det ser ut til at de er konkrete på; at alt er ukonkret, og at alle tar feil. Så jeg trengte en pause fra Weber og Montesquio (?) og Dahl og Østerud og ikke minst europakommisjonen. Det ideele hadde vært om pausa også inneholdt en cappucinoe, dobbel. Men det gjør den som regel ikke.



Helga har faktisk vært bedre enn fryktet. Det var, som alltid, massivt omstillingsarbeid fra destruktiv skoletankegang til vennlighet på fredagkveld, med kjærst som helbreder. På lørdag var det jobb for alle penga, og det virka som om Oslo vest folka igjen hadde inntatt byen. I noen sammenhenger blir det for drøyt å skylde på ammetåka, jeg kan være enig i at den kanskje har noe med saken å gjøre, men skulle det vært det hele så tror jeg det hadde blitt forbudt å føde barn. Den oppførselen NOEN av de damene, med Marc Jacobs vesker, Dyrberg/Kern smykker, hvite skjorter/bluser, fremviser kan ikke være annet enn rein skjær ondskap. Type; 2 cl for mye melk, gamle tomater (som viste seg å bare være gratinerte tomater) dårlig rørt gulrotkake, og ikke minst det at gulrotkaka forandrer smak avhengig av hvordan den ligger på tallerknen og at det er tortur å skulle måtte drikke latte fra en suppeskål (som da var en latte skål) . Du snakker om. Og det verste er jo at slike damer rekrutterer nye slike damer, med tanke på at vi faktisk etterfølger kravene deres, det er visstnok det vi blir betalt for. tenk når de damene blir gamle. Når de sitter innsmørt av all verdens dyre tangekstrakter blanda med nesehornsæd fordi det visstnok har en glattende effekt på trekkspillhalsene deres, og med henda draende etter seg som orangutanger som følge av for tunge smykker, og øreflipper til skuldrene pågrunn av tunge diamantøredobber fra deres tidligere ektemenn som har avgått med døden av rein utmattelse.



på kvelden var vi fire timer rett bort og inn i gokk på bursdag til min tante, og kjærst og meg er mot all formodning sammen ennå. Kan ha noe med at vi slapp å kjøre Falkenhaug bussen.



Igår var vi på kino og så the Wanted. En smule influert av Fight Club, men med tanke på at det er favorittfilmen min, så gjør det ingenting.

Og til fredag kommer Bella hjem. og jeg gleder meg som en unge. det blir glade ekorndager. Og på lørdag kidnapper kjærst meg bort, og vi skal iallefall ikke leve dårligere enn Vendela Kirsebom. Så det så. Jeg blir å finne i Oslo på tirsdag. Hvis noen er interesserte.

hvilket dyr er ditt indre dyr?

I was swimming in the caribbean

idag har jeg...
- har jeg vært vitne til intelektuell slakt. og jeg, til tross for at jeg er post-vegeterianer, foretrekker å se et dyr bli maltraktert og puttet inn i sin egen tarm fremfor plenumydmykelse. og jeg var, som tidligere nevnt, kun ett vitne.
- drikki kaffi med Stian og senere med Gekke. sistnevnte gjorde en heltedåd og kom på overraskelsesvisitt mitt i regimekapittelet.
- lest regimekapittelet. og en rekke andre kapitler. men regimekapitelettet har nå erobret stillingen som "det kjedligste" fra direktoratenes historie og tilsynets makt.
-brukt en svimlende sum på mat... mest pågrunn av regimekapittelet egentlig. Når det føles ut som om hjernen sakte dør er det viktig å i det minste holde liv i kroppen.
- snakket med kjærst en hel rekke ganger. og med mams.
- vært så frustrert at jeg ville grine
- hatt det så kjedelig at jeg hadde lyst til å grine (Stian og meg har ett oppdrag å gjøre, som innebærer bunnen av bjørvika og ett par betongtøfler)
- savna Bella og kjærst med store bokstaver
- fiksa studentkort med ett bilde hvor det ser ut som om noen har rygga over meg to ganger og spyla meg med høytrykk
- vært tolv timer på universitet, og kun tre timer av dagen har jeg ikke brukt på skole

idag skulle jeg hatt...
- vandret i grønne enger. eller i det minste spist ett grovt frokostrundstykke med syltetøy på United Bakeries.
- lest ferdig IP pensumet
- ligget lengst mulig og mest mulig ved siden av/oppå/ under kjærst
- lest i Journalistjævler og i Morgenbladet
- jogga langs Akerseleva
- drikki te med Fia
- shoppa med Bella
- besøkt Mor (ideelt sett hadde hun vært i live og driti pokker i vold i politikk så lenge jakka mi var rein... jeg liker folk som setter ting i perspektiv........)
- spist mer nybakt speltbrød og drikki mer kaffe (eller, monolog var det vell egentlig han holdt på med)
- hatt givende og normale samtaler om noe annet enn konstruktivisme og neoliberalisme

men hver dag kan ikke være en fest, selv om jeg visstnok kler meg som om det er nettopp det.
denne dagen er en typisk soundtrack-dag. jeg tror soundtracket til denne dagen er "where is my mind"

"words falling upon the facts like soft snow, blurring the outlines and covering up all the details"

og det var bloggen min. per definisjon.

faen.

ved siden av meg sitter kjærst og er råflink. generelt sett selvfølgelig, men spesielt akkurat nå. han jobber. og det understreker det faktum at det skulle jeg også gjort. jeg skulle skrevet en sprø ped oppgave, jeg skulle ha pugget statsbudsjettets gang fra gul bok til blå bok osv og jeg skulle lest noe jeg ikke forstår i den hensikt at jeg skulle begynne å forstå det. istedet sitter jeg her, på parkteateret og drømmer om Alexander Wang klær, shopping, varme hveteboller og saklig søvn. leiligheten min er i det minste nyvaska. om ikke annet. og der kommer han elendig flinke kjæresten min inn i bildet igjen, og feier alle andre ned på ransaklige nivåer. fyren er ett funn og han vet det ikke selv. og denne bloggen er vell strengt talt hans fan side, the Sondre blog. også har han ny fin bil og er så blid at det er en drøm.ikke at han noengang er sur. det er bare så forbaska hyggelig når folk får til ting. de jævla kommunistene ser virkelig ikke hvor godt materialismen har gjort oss.... lenge leve.

det begynner å bli kaldt også. lag på lag på lag på lag med cardigans, skjerf, jakker, votter, luer og t skjorter, i vilkårlig rekkefølge såklart. en unnskyldning til å shoppe? ikke det nei. økonomien tar harde støt av slike ting jeg aldri har tenkt over at koster penger... men allikevel så lever jeg veldig godt en stund til.

jeg må skrive bort den dårlige samvittigheten. hva skjedde med at søndag var synonymt med rein skjær latskap? bekymringsløse studieår?

også savner jeg bella. jeg tok meg selv i å tenke at bella er på en måte EØS avtalen i egen levende person, uten at jeg skal gå sånn spesifikt inn på det. det betyr vell egentlig bare at jeg begynner å bli stein hakke gal. men det var litt søtt også. er det det som er å sette politikk i kontekst? eksisterer politikk utenfor en kontekst?
og hva skal vi stemme ved neste valg?

jeg er trøtt et sted bak øynene. og midt i en samtale jeg ikke deltar i. en samtale jeg ikke vil delta i. men som overrumpler meg gjennom den hvitmalte soveromsveggen min. jeg pleier å være ganske god på å bare stenge det vekk og ut og unna, men ingenting er helt som det pleier. mon tro om det blir som det pleier igjen, og om det er noe å strebe etter. pleier er et rart ord. man kan pleie noen og man pleier å gjøre ting. dessuten pleier de fleste å pleie det de pleier å gjøre.
ordet "å pleie" (som i betydning; å ha gjort) lukter bestefar,nykokte poteter og Marlboro.

idag har jeg brukt elleve timer av livet mitt på å fordype meg i forvaltningspolitikk og det skremmende er at jeg tror jeg allerede har glemt alt sammen. det er sant som platon sa, at "påtvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie" men jeg hadde liksom håpa at jeg kunne holde sjela mi unna forvaltningspolitikken. forhåpentligvis har de ingen sammenheng. men det hadde vært fint om kunnskapen satte seg fast ett sted i meg, jeg tror nemlig ikke nødvendigvis at kunnskap sitter i hodet, noen ganger kjenner jeg at kunnskap har satt seg andre steder i kroppen nemlig. jeg husker derimot jenta på bordet midt imot som så ut som en veldig god symbiose (hah) av Sienna Miller og Edie Sedgewick. Jeg husker de lyseblå øynene til kjæresten min som ser på meg gjennom speilet mens vi pusser tenna, og da må jeg stoppe opp litt bare for å tenke litt nøyere på det. Deretter er det høstens kleskolleksjoner og kognitiv læring og kjernefysiske våpen og EU. Og WTO. Ikke minst WTO. Også er det en fantomsort bil.

også tenker jeg at jeg har blitt sånn seriøst studentsentimental. Og at det bare er snakk om tid før jeg elsker snøfnugg og prikke kopper og kniplinger og femtitallskjøkken (slike elendige ting man kan tro man er glad i men som bare er påtatt og oppbrukt og lukter vondt). Men det var før det. Det var det jeg pleide å gjøre. Jeg gidder ikke være studentsentimental, jeg er jo ikke engang institusjonalisert vekk på et studenthjem på Sogn sammen med seks andre som psykoanalyserer deg, knytter behavioristiske læringsteorier og kjemiske formler, og ideologiske rentninger til deg. Jeg bor med Tonje som er kronisk entusiastisk og har laget eggerøre, også bor jeg med Sandra som har besøk av Petter akkurat nå.
jeg må bare si at studentsentimentaliteten er lagt på hylla. jeg har et forsøk som går ut på å være ambisiøs og sjenerøs på samme tid, men jeg tror det er to motstridende faktorer så jeg bare blir litt matt isteden. slik jeg pleier.

men hvor er du da?
du er ikke helt der hvor du pleier vell?