Cat Power

jeg liker fortreffelige mandager. det er en veldig god start. apropo, jeg våknet ved siden av kjærst kanskje noen timer for tidlig,men jeg la meg liksom aldri igjen, jeg gjorde ex.paed min slik seg hør&bør, jeg drakk kaffe og te og spiste lomper med gulost og en hel masse annen mat også tok jeg et bad også traff jeg søss. Og nå venter jeg på middag, eller på noen som kan lage middag til meg. Dessuten er det Fia sin bursdag og derfor har jeg en hel del kaffe og kake i vente. Når man har noe godt å vente på så er det begrensa hvor ille ting kan bli.

imorgen tidlig drar jeg tilbake til Oslo. slik at jeg kan delta i forelesning i internasjonal politikk, drikke kaffe med Kjerstin, lese uendelig med pensum og se hvor brun Tonje har blitt.
hvor interessant er det liksom å lese dette her?

jeg tror jeg gjør noe feil om dagen, jeg går omkring med en konstant følelse av at noe jeg gjør er galt. eller. rettere sagt, at noe jeg gjør er galt i noen andre sine øyne. jeg pleier å være ganske oppmerksom når det gjelder andre sine øyne. men så merker jeg samtidig at det er en gryende følelse av at jeg ikke bryr meg, i det hele tatt. så lenge jeg drar på skolen og leser leksene og er ren og sånn passe hyggelig, de grunnleggende greine,så bør jeg ikke bry meg. så da gjør jeg ikke det. men følelsen er der og jeg har tenkt til å fordrive den vekk på et vis. men jeg sier som Leah (3år) da hun hadde tisset på seg og jeg sa at hun måtte si i fra når hun skulle på do, og hun svarte :"men du skjønner det at det er litt mye på en gang akkurat nå"
Det er det er. Absolutt ikke for mye, men det er greit nok. Det er 11 statsvitenskapsbøker og tre seminargrupper og det er kjøkkengulv og studielån. Dessuten presterte jeg å stjele en sekk på universitetsbibelioteket uten å mene det. Det er fort gjort sa mannen i skranken. Du er en tyv sa damen i infoluka. Det spørs altså på hvordan man ser ting.Alt er et spørsmål om perspektiv.

På lørdag var Kjærst og meg ute å jogga, etterpå lå vi på madrasser og spiste poteter i alle former og varianter. Kjærst er så bra han. Jeg sier det hele tiden. men jeg fatter stadig ikke hvordan jeg greide å lure han til å bli sammen med meg.

dessuten har jeg begynt å ønske meg ting av den enkle grunn at jeg ikke har råd til å kjøpe meg det jeg vil ha
- sorte gummistøvler (gjerne Ilse&Jacobsen)
- skjortekjoleparkasting
- veske
- jakke
- sort strikkejakke (type stor - stor, i myk behagelig strikk, eller kasjmir kanskje)
- løpesko
- en flaske bacardi

True Romance

Siden sist sitter jeg godt i det. Siden sist har jeg blitt voksen, jeg prøver iallefall så godt jeg kan. Jeg har blitt voksen med alt det medfører av regninger (og der mistet et stakkars fattig barn et sted i Latin Amerika faddern sin pga for høye ølpriser,liksom) trappevask og sult. Å sulte ved brødboksen er relativt dyrt når det finnes steder som Deli de Luca og Narvesen ved hvert eneste hjørne. Kanksje det er de som er brødboksen. Uansett. Jeg har ett rom og en dør som må spennes opp, et perfekt klesskap og en ubrukelig seng - uansett hvordan man legger seg så ligger man alltid i en sprek, eller i et ljuv(hvordan staves egentlig det?Godt jeg skal ha et helt semester med Norsk Grammatikk). Heldigvis er jeg alltid under oppkikk av bygningsarbeiderne på andre siden av gata, de venter alltid tillitsfult på meg når jeg står lett svaiende i en av blondetrusene mine hver morgen.(noter: dra ned lift-gardina)

Hovedstaden er full av folk,men så langt så føler jeg meg allikevel relativ ensom. Det hjalp riktignok å drikke kaffe og spise croissant med Gekke mens vi diskuterte internering og patolisering selv om ingen av oss visste hva det betydde.Mens vi venter på at Fia skal komme hjem fra Provence sine bugnende åskammer... så går vi oss vill under den grå Oslohimmelen. Bislett. St.Hans haugen. Majorstuen. Forskningsparken. Blindern. Torshov. Tøyen.
I uriktig rekkefølge selvfølgelig.Også har jeg møtt Kjerstin, som ypper til selvstendighet og det trenger jeg så definitivt.

Men akkurat nå er jeg i Larvik. Kjærst sover i senga fordi han har halsbetennelse. Han ligger på magen og snorker ørlite grann og er bare min. Jeg håper jeg får beholde han for alltid. værsåsnill.Jeg føler faktisk at jeg er hjemme sammen med han, og det er jo merkverdig med tanke på at vi bare har vært håpløst forelska i en månede. Men vi er unge og dumme ikkesant? Kan man fremdeles bruke den når man er 20 år og ikke ny i gamet i det hele tatt? Er det sånn at jeg faktisk ikke kan si at han er den beste noensinne, når jeg kanskje ha kommet i skade for å si det en gang for lenge siden, og hatt feil? O min nåværende erfaring og intelligens tilsier at han er den beste noensinne... og man blir jo forhåpentligvis smartere for hver eneste dag som går... noe sånt. Uansett. Han er best. Og defintivt penest. Og det er sikkert derfor jeg ikke har deltatt på Fadderuka i det hele tatt (selv om jeg konstant føler at jeg burde)

Leiligheten vår er ganske ok da. Jeg tror jeg skal legge ut ett bilde en dag, når alt er i sin skjønneste orden, om det kan bli det etter kommende innflyttingsfest.
sånn ellers har de for første gang funnet et isbjørnskjellett i magen på en hai og er det sant at Portugal helte sement ned i avløpsrørene når de forlot Angola?