W

"Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen."

Aristoteles

Så derfor er det bedre å studere. Men akkurat nå gleder jeg meg faktisk til å være kvitt den dårlige samvittigheten når jeg ikke leser. Jeg gleder meg til å lese en skjønnlitterær bok. Kjærst lot meg velge en bok igår og jeg tok min tid for å si det sånn, og jeg endte opp med Elsa Morante sin "Historien" Den stirrer på meg fra bokhylla mi, og lover meg late kvelder og lange morgener, før og etter jobb.

Igår var Kjærst og meg på kino. Vi så W. Altså, filmen om George W. Bush. For det første likte jeg at han ikke ble fremstilt som dum slik alle andre, deriblandt Micheal Moore, forsøker å gjøre. Man er ikke dum når man er amerikansk president. Man kan være mye annet. Men ikke dum. Derimot viste filmen Bush som en litt taktløs og upolert, men ikke en direkte usjarmerende cowboy.Med et stort ego. En folkelig sjargong for folk i Texas, for å dra alle over en kam (noter: Erykah Badu er fra Texas).For folk som ikke er fra Texas blir det vel mer som et stort braut.

"Bak enhver stor mann står en sterk kvinne" passer temmelig som beskrivelse av Laura Bush sin fremtoning i filmen. Hun er ganske langt fra Hillary for å si det sånn, selv om jeg mistenker at Hillary ikke er menneske i det hele tatt. Laura ser ikke ut til å være spesielt krevende - ikke i forhold til mannens alkoholmisbruk (som takk og lov ikke er overeksponert i filmen) vidløftige planer, hun kommer ikke engang med irettesettende kommentarer når ting går over stokk og stein. Men det ser ut til at hun tar imot når ting faller, hun støtter når ingen andre gjør og sitter ellers pent og pyntelig ved sin manns side. Jeg tror man må være ganske sterk for å sitte så rolig.

Filmen hevder at Bush sin drivkraft hele veien er å bli godtatt av sin far. Om det så er å invadere Irak for å finne Saddam. Det er jo i og for seg interessant, og gjør meg sjeleglad for at Bush sine lange år endelig er over. Selv om jeg ikke har tro på de store forandringene. Videre lurer jeg på hvor mye Colin Powell har betalt Oliver Stone for å bli renvasket og helliggjort.

Uansett. Se filmen. Fantastisk bra skuespillere, med unntak av Condolezza Rice som så ut til å ha ticks eller komme rett fra MadTV. Dessuten er det uansett alltid befriende å gå på filmer hvor store menn gråter.