I`m not gonna write you a love song

Jeg har fått begynt ordentlig på boka mi, som ser ut til å kunne utarte seg til å bli forbaska bra, Bella er i fjorden, på jobben er det så rolig at man kan gå hjem med god samvittighet klokken syv og begynne klokken tre. Mine største betenkeligheter akkurat nå er hva jeg skal bruke 1000 kroner på, hva jeg skal spise før jobb - mams har nemlig etterlatt meg med 4 tørre boller og hvordan jeg skal overleve en hel dag uten Kjærst. Han som legger søte lapper i boka mi og som kose-vekker meg hver morgen. Livet er fint, om ikke finest. Og det er herved ulovlig for noen som helst å dø, komme med regninger jeg ikke var klar over eller bestille mat eller mokka fem på halv syv.

Jeg har ennå ikke fått begynt å være sosial på ordentlig. Men det kommer nok. Idag skal jeg henge hos Sandra, og ifølge Bella skal vi drikke vin. Jeg er litt lunken, selv om jeg er veldig glad i vin. Og snart kommer Gekke og Fia.

Her om dagen, mens jeg hengte opp forklær, tenkte jeg at det er begrenset hvor ille ting kan blir når man har en kjærste slik som jeg har. Det høres ut som en utspilt pop sang, men det er hyggelig når realiteten er bra, som oftest er jo virkeligheten ganske forferdelig. Jeg mener "barn dør i Afrika..." og " Kjenner du til den industrien"? Men dette her med kjærst er så latterlig enkelt, hvem sa at kjærlighet var hardt arbeid. Det føles ut som om vi flyter igjennom fordi vi er så innmari glad i hverandre, og dermed blir vi stadig mer glad i hverandre, og dermed kan ting værsågod bare bli tøffere og tøffere. Noe sier meg at dette er en sang av Shakira ellerno...