"du tror du eier jorden som du trår på"

Pocahontas

en ting er å høre om grov urettferdighet fra dypt engasjerte raddiser som gir bort studielåndet sitt til alenemødre i Bangladesh, det er noe helt annet å lese om opplagte urettferdigheter fra en nøktern skolebok.

Foreksempel om vannfordeling av Rio Grande mellom Mexico og USA, mellom ett utviklingsland og verdens supermakt, mellom ett land som anser vann som ett fellesgode og mellom ett land som anser vann som noe man kan eie. For det første har USA tappet deler av grunnvannet som jo fører til uttørring og saltforgifting av mat, det skal sies at USA i ettertid har innrømmet dette og imøtekommet det på ett slags vis, uten at noen kan fortelle meg hvorfor. For det andre har USA spadd opp en avtale fra 1906, med andre ord før kvinnene fikk stemmerett i Norge og året etter vi var ute av unionen med Sverige, som gir USA ensidig rett til å regulere Rio Grande. Dette bruker USA for alt det er verdt mot utviklingslandet Mexico, som ble kjørt inn i en den økonomiske Tequila krisen ved NAFTA samarbeidet, som kort fortalt gikk ut på at tidligere statlige anliggender måtte privatisereres slik at USA fikk investere og benytte seg av dem, noe såklart også Mexico hadde ett utbytte av. Mexico lånte for å kunne privatisere, verdien på pengene falt dramatisk, og Mexico mistet til slutt sin tilbakebetalingstroverdighet da dollaren steg og landet ramlet sammen, noe som gikk spesielt utover de fattige av de fattigste. Økonomien til Mexico kom seg på beina igjen - ved hjelp av USA sin investeringer, men det sosiale forfallet forble...... spørsmålet som er verdt å stille seg er om liberalisering alltid er det beste tiltaket for utviklingsland? Hvem vinner aller mest, og står tap og vinn i forhold til hverandre?

Det er også historien om Cochabamba, i Bolivia. Bolivia måtte på åttitallet åpne for privatisering av vannet sitt for å imøtekomme krav fra IMF. IMF er kort fortalt ett pengefond som gir kortsiktig økonomisk hjelp til fattige land, og de landene som spytter inn mest penger har ditto mest makt. Bechtel, ett transnasjonalt selskap privatiserte dermed vannet, og prisene på vann steg med hele 200% nesten over vannet, noe som fikk store ringvirkninger for Bolivias generelt sett fattige befolkning. Fantastisk nok klarte befolkningen i byen Cochabamba å mobilisere til kamp, opptøyene førte til at en gutt ble drept og hundrevis såret, men de klarte (utrolig nok) å jage Bechtel på dør, sikkert ved hjelp av de sosialistiske kreftene som har boltret seg i Bolivia i det siste. Evo Morales er stadig igang med å gjøre Bolivias ressurser statlige, noe som ikke faller i god fisk hos typiske "utnyttelsesland" som USA: Bechtel kom selvfølgelig med ett økonomisk krav, for "tort og svie" men for ikke så veldig lenge siden frafalt de dette kravet,de ville bare ha 3 dollar???? Franskeide Aguas del Illimani, nok ett vannselskap, ble jaget på dør i 2007. Det er jo en litt god historie, selv om Bechtel sikkert ikke gjorde det for å være greie....

I 1974 forsøkte Jamaica å sette råvareprisen på alumina skulle stå i forhold til prisen på aluminium på markedet i USA. Dette var en av teoriene som dukket opp på 70 tallet når det gjaldt forholdet I - land/U - land, men den ble aldri tatt riktig på alvor fordi det sammenfalt ikke med interessene til de råvarehandlende landene. Ferdigvarer danner jo prisindeksen. Først gikk det relativt greit og Jamaica fikk en liten opptur på sin mildt sagt deprimerende økonomi, for deretter å falle noe enormt. Det var neppe etterspørselen som sank på en så viktig vare som aluminum, det var nok heller USA som fant nye markeder å erobre.

Det er ikke ulogisk, men provoserende, i så måte at det blir tydelig at vi i de rike I landene ikke ønsker vekst i U landene. Vi har lyst til å sende den lille fliken av BNP hvert år, også kan de ellers holde kjeft - det er nok å måtte tenke på dem ved hver TV-innsamling. U landene får absolutt ingen gehør på forhandlingsrundene i WTO, de er også uten mulighet til å få makt i IMF eller Verdensbanken. Dette er det mange og kompliserte grunner til, det spørs dessuten også helt hvordan man ser det. Men først og fremst, i enhver konktekst, er det urettferdig. Først blir de holdt som kolonistater og ribbet for ressurser, men da iallefall i full åpenhet. Det er like mye imperialisme i dagens samfunn, det bare er ikke offentlig. De rike landene velger hvem som skal ha makt etter sitt forgodtbefinnende, såklart ikke offentlige - her snakker vi via økonomiske ressurser og skjulte operasjoner, og likeledes tømmer de landene for ressurser som såkalte "motytelser" for å få være med på det liberalistiske markedet, som de faktisk ikke får være med på. (70 % av eksport av råvarer fra U land ble kontrollert av transnasjonale selskaper på 80 tallet, det er liten sannsynlighet for at det er mindre idag)

Det står svart på hvitt. I "Økonomisk globalisering og politisk styring" det står på wikipedia, det står i tidsskrifter det står på bloggen min og mange andre sin. Det står i offentlige papirer. Det står at verden er et urettferdig sted hvis en er født på feil sted, at verden generelt sett suger og at den personen mest sannsynlig kommer til å dø av det, hvis han ikke dør av AIDS først. Som er en annen diskusjon jeg forsåvidt skal følge opp med.
Det står svart på hvitt, streka under av markeringspenn, men jeg klapper sammen boka istedet....