la meg henvise dere til

www.falkenstjerna.blogg.no

vennligst

Denne helgen har vært ambivalent, det beskrives best av det faktum at jeg både har sett "Dykkerklokken og sommerfuglem" og "Fast and Furious" iløpet av to dager. Fra en varm historie om hvordan man på et øyeblikk kan gå fra å være den mektigste til den mest hjelpesløse, en upretensiøs film om livets sårbarhet osv som ble nominert til 4 oscar, til en film om menn med hue og ræva fulle av stereioder som kjører om kapp akkopagnert av sexfiksert latin amerikansk reaggaton som ikke kan gjøre seg fortjent til en applaus engang. Gjennomjentete som jeg er tviholdt jeg på at han tross alt gjorde det for å hevne kjærestens drap, det var altså en kjærlighetsfilm, bare en slags moderne tolkning av Romeo& Juliet, pyntet med glorete biler og pepret med FBI. Og for all del, den var underholdende. Og jeg ser på film for å bli underholdt. Ikke for å bli klok og kultivert å sånn....

... dessuten er jeg fleksibel i forhold til at jeg har en kvalitets-råner som kjæreste. Som forresten er verdens beste, fordi han støtter meg i de ufornuftige men gøye valgene og kommer hjem med kanelte og Bramhults drikk med bringebær. Beste jeg vet.

alle (hvor mange?) overfallsvoldtekter som har skjedd de fire siste årene i Oslo er begått av menn av utenlandsk opprinnelse. Voldtektene har det til felles at de skjer tilfeldige kvinner, at de er av særdeles grov karaktere og den ødelegger tryggheten for utallige kvinner som har lyst til å gå alene hjem.

Annenhver dag kan man lese innlegg fra fortvilte innvandrerkvinner, de sier mennene deres har problemer i det norske samfunn. de sier at staten må gjøre noe. samtidig fylles asylmottakene opp av ofte traumatiserte mennesker, de blir stappet sammen på privatdrevne mottak styrt av kapitalistisk tankegang. Utallige barn og ungdommer kommer alene uten holdepunkter og rettigheter, uten trygghet. Hva kan man egentlig forvente av dem? Barn skulle hatt rettigheter kun i kraft av å være barn, ikke med utgangspunkt i hvilket land de hører hjemme i (jeg vet dette er en utopisk tanke, men den er fin allikevel)

For noen timer siden var det knivstikking på Grønland, det skjer en knivstikking så og si hver eneste helg... som oftest begått av mann av utenlandsk opprinnelse... Vi har et problem.

hva er løsningen?

http://sinober.blogg.no/
les&gråt

April er nesten slutt og jeg kribler etter å lufte blomsterkjolene mine, ta på meg de nye frynse sandalene, ha saltvannshår (eller kanskje ikke) og brunere hud. Jeg gleder meg til den første sol ølen, som krever at man sitter mye lenger enn det man har tid til, at man bruker flere penger enn man egentlig har, og at man ender opp et helt annet sted enn dit man skulle. Studenttilværelsen er den beste forutsetningen for en slik øl; når du ikke øver så gjør du alt du ikke skulle gjort, du er som regel halv-blakk og du skulle alltid vært tredd over boka di med en tanke i hodet.

Men det er eksamen som gjelder nå, det er stratifisert utvelging og kjikvadrattest, det er høyrepopulisme og Heisenbergs metafysikk. Det er solen utenfor. Allikevel er det ikke synd på meg, det er det som er det verste.

Jeg har begynt å stå opp før ti om morgenen, jeg har begynt å spise middag, knekkebrød til frokost og jeg har sluttet å være sentimental. Jeg leser ikke lenger skjønnlitterære bøker og vil heller ha champagne enn øl. Vil jeg en dag våkne som 42 åring med angst over den tapte ungdomstiden, som skulle bestå av våte netter og late dager? Handler livet kun om å være flink på ungdomsskolen, for så å være flittig på videregående bare for å ende på Universitetet hvor du må være minst like flink og flittig, men alltid føle deg mer eller mindre teit? Og til slutt havne i ett yrke hvor du skal forbli resten av livet? Vil dette resultere i at jeg blir en tobarnsmor som bor på utesteder i den gode tro at jeg er like yndig og kul som de på 20 år?

Ikke for det, jeg har det fint. Jeg har en kjempe super fantastisk samboer, jeg har en fin leilighet, jeg har vaskemaskin og nesten råd til skoa jeg ønsker meg.... mye vil ha mer, faen vil ha fler.
Er det et resultat av pur bortskjemthet, uansvarlighet, jeg mener, mamma hadde juleaften for hele familien når hun var 22 år, og jeg har aldri hørt henne klage, selv om hun har hatt den hvert år siden det....
jeg er beredt for at svaret er at jeg er bortskjemt.

Jeg har jobbet, blant utallige Osloturister med underfundige kaffeinnfall og stort søtbehov, og litervis med botox. Dessuten har jeg vært på det berømte påskefjellet, med stillhet, utedo og kortspill. Mer er det ikke å si om det...

.. det er mye annet å si da. Men jeg kommer sterkere tilbake imorgen.

" det er bedre å ta affære enn å ta hensyn"

-Kjærst-

Det er torsdag og allerede to og en halv dag siden jeg kom hjem fra Spania, hvor jeg tilbrakte tre dager spontanshoppende rundt i Barcelona, og fem dager spankulerende rundt i selve pensjonistparadiset; eldgamle briter like bleke som de hvite golfshortsene sine drassende rundt på de tykke hundene sine druknende i store engelske frokoster, markeder infiltrert av trønderdamer med så rosa ansikter at man ikke kan se den rosa lebestiften og bannende middelaldrende britiske menn med trøye og tatoverte armer, psroriasrammede og giktbefengte hele gjengen. Men jeg kosa meg stort jeg, med poker og champagne. Jeg lurer veldig på hva spanjolene syns om den norske og britiske invasjonen langs kysten. Taxisjaføren ønsket oss velkommen til England for å si det sånn.

Dessuten fikk jeg brukt spansken min, selv om det for det meste var for å bestille mat og vin, diskutere betakaroten med apotekdama og oversette telefonsamtaler for min nysgjerrige kjæreste. Ellers vet jeg alt om alle kjendiser, fordi jeg har druknet meg selv i Se & Hør, det neste blir vel at jeg begynner å stemme FRP....

Siden den gang har jeg irritert meg stort over uholdbare spørreundersøkelser som blir gitt førstesideplass; menn bedre sjefer enn kvinner, Dagbladet søndag. Det viste seg at bare 2% av mennene som deltok i undersøkelsen hadde hatt kvinnelig sjef noengang, og det er dermed ikke rart at de svarer at menn er bedre sjefer enn kvinner.... osv osv. Dessuten har nå sola inntatt Norge, og det bråner ved hver en vegg. Samtidig er hver dag en dag nærmere forestående eksamen, mens jeg mest av alt har lyst til å drikke øl i solai tykkeste Oslo. Istedenfor skal påska tilbringes i fjellheimen, uhygiensk og økologisk, med oksygensjokk og snøblindhet. Påsken er bare en gjeng med søndager.......

broer og hijaber

Fia har etterlyst et innlegg om hijabbrenninga 8.mars, jeg tror hun syns jeg snakker for mye om min egen navle. Jeg tar det på strak arm, og ting man tar på strak arm blir fort vekk litt lite gjennomtenkt og sammensatt. Skal sies at jeg selvfølgelig har tenkt og vurdert en del, og sikkert nettopp derfor jeg aldri har rota meg til å skrive om det. Jeg er i den klassiske sosialistiske kløfta mellom toleranse og feminisme som har en velkjent lammende effekt, kanskje den samme som overmannet kvinnebevegelsen i Norge da de ikke fant noen paroler som kunne berøre innvandrer kvinner.

En hijab ble brent av ei lesbisk kvinne fra Iran (eller var det en transvestitt) i protest mot den kvinneundertrykkingen hun mener islam representerer. En rekke muslimske kvinner reagerte med sinne fordi de følte seg krenket, de står fast ved at hijab er deres pakt med Allah. Imamen fra Islamic Cultural Center blir viet en side i Magasinet hvor han påstår at islam er kvinnes religion, at de har færre krav enn mannen - ikke færre rettigheter. De trenger ikke jobbe, de skal bli økonomisk ivaretatt ved hjelp av sin mann, og hvis de tjener penger skal hun beholde dem selv. Hun skal oppdra barn og siden slappe av. I vesten er økonomisk uavhengighet det samme som frihet, økonomisk uavhengighet er uavhengighet fra mannen. Men at kvinner får stemmerett og delta i arbeidslivet betyr ikke at kvinnen er likestilt med mannen, det kan bety at mannen ga henne stemmerett og lov til jobb, mens de selv besitter sjefsstillinger og håver inn større lønninger (dette ble et lite sidespor, må nevne at FRP har programfestet fjering av likestillingsloven av 1978... )

Muslimske studentorganisasjoner og muslimske kvinner har stått opp i media de siste dagene og påebropet seg retten til å ikle seg hijab. Muslimske kvinner tar høyere utdannelse og deltar i samfunnet i større grad enn de muslimske mennene.. Men jeg er enig med Marie Simonsen om at vi også må spørre jentene på 7år på østkanten som blir kalt hore når de ikke har på seg hijab hvorvidt de finner hijaben frigjørende. Vi vet at muslimske jenter fra ung alder blir tvunget til å ikle seg hijab fordi de oppleves som seksualiserte, og dermed objektiviserte, når de ikke gjør det. Samtidig syns jeg de blir feil å forby muslimske kvinner å gå med hijab, det er noe prinsipielt feil å frigjøre ved tvang. Jeg tror ikke det vil være en reel frigjøring. Dessuten vil det være å undergrave innvandrerkvinnene. Men hva er mest nedverdigende, å bli ikledd hijab eller avkledd hijab? Det blir litt slik at Ottar skal se til at kvinnen hverken har på seg for mye eller for lite - jeg vet ikke hvor frigjørende det nødvendigvis er.

Men innvandrerkvinner må under parolene, de må ut i arbeidslivet, de må tilgang til sine rettigheter . Likestilling mellom kjønn står for meg foran toleranse for religioner! (Men er religion uforenlig med likestilling, da religioner i all tid har vært tolket av menn? )Vi har sett at de er en ressurs for vårt samfunn. Kanskje denne prosessen vil være smertefull for alle parter, men jeg tror det er en kamp som må bli tatt. Jeg tror at det i alle mennesker ligger et ønske om å realisere seg selv...

Men rettferdiggjør det brenning av hijab? Må det rettferdiggjøres?
Jeg tror ikke det er en god start på et samarbeid mellom norske kvinner og invandrerkvinner, jeg tror ikke det bidrar til øktforståelse og åpenhet. Men er det alt man må forstå? Kan det sammenlignes med BH brenning? Er det å brenne hijab det samme som å brenne broer?